Standard christian frederik

Christian Fredriks dagbok

By jennytol

  • Christian Fredrik vil ikke oppgi arveretten til Norges trone

    Christian Fredrik skriver ferdig erklæringen om at han ikke oppgir arveretten til den norske trone, og at han tar kongsnavn. Han skriver også et brev til Sveriges konge om å strekke ut en hånd i fred og respektere det norske folks rett.

  • Innkalling til stormannsmøtet.

    1. februar bestemmer kongen seg for å samle noen velstående menn han har tillit til for å diskutere Norges situasjon og høre deres mening om den.

  • Stormannsmøtet

    1. februar samles de. CF ønsket opprinnelig å gjøre seg til konge i Norge i kraft av sin arverett. Like før møtet hevdet Sverdrup at folket hadde en naturlig rett til å bestemme sin statsforfatning. Og under stormannsmøtet ble de enige om dette; Makten over Norge lå hos det folket, og den danske kongen hadde ikke rett til å gi Norge til Sverige fordi han bare kunne gi makten tilbake til folket han fikk den av, men ikke overføre den til noen andre (Folkesuverenitet).

  • Kunngjøring av beslutningen på stormannsmøtet

    CF skriver sin kunngjøring og brev i samsvar med det de bestemte på stormannsmøtet. Han leser den opp for en forsamling og vinner folkets hjerter. Han forteller også at en stor forsamling skal komme sammen på Eidsvoll den 10. april. Men dette skal skje etter en edsavleggelse i kirken, om Norges uavhengighet.

  • Utropt til Norges regent

    På denne dagen holder han utropt til regent, og under denne omstendigheten holder han en tale for folket. Han forteller at svenskekongen fortsatt vil ha Norge og de norske festninger, men det norske folk vil ikke være svensker, men nordmenn. Dermed vil de ha CF som regent. Han sier: "Her i Deres nærvær avlegger jeg det høytidelige løfte å verge det norske folks selvstendighet; og jeg er forvisset om at i denne stund toner det samme løfte gjennom alle hjerter."

  • Kirkeeden

    Hele landet skal ha en bededag. Folket skal da sverge å forsvare og hevde sin avhengighet. Eden: "Vi sverger at hævde Norges selvstændighed og at ofre Liv og Blod for det elskede Fædreneland. Under talen CF holdt i kirken var han ikke fornøyd med sin tale, men de som satt bakerst i kirken forsikret han om at de hadde hørt han godt.

  • Norge får sin egen grunnlov

    Riksforsamlingen tilbyr CF kronen. Hans respons på tilbudet var at denne dagen ville aldri bli glemt fordi grunnloven, som skulle beskytte folkets frihet, hadde blitt vedtatt. Og et fritt folk hadde kalt han og hans hus til Norges trone for å beskytte grunnloven.

  • Christian Fredrik aksepterer tilbudet om Norges trone

    Christian Fredrik holder en tale for riksforsamlingen der han erklærte at han ville ta i mot Norges trone og sverget at han ville styre Norge i samsvar med lov og forfatning (grunnloven). Etter dette skriver han selv i sin dagbok at han ble svært truffet og at Gud ved at det er en stor beslutning, men at dette gjør man for et folks vel og i tro på Gud.

  • Utsendinger fra stormaktene

    Utsendinger fra stormaktene kommer til Norge. Og fra Danmark forteller utsendingen at tilstanden i Danmark er kritisk og derfor måtte Norge inn i union med Sverige fordi dette var det stormaktene ønsket. CF ville ikke dette.

  • Trussel mot Norges selvstendighet

    De fire allierte maktene hadde sendt sine representanter for å kreve at Kieler-traktaten ble oppfylt. De ville også få i gang en ordning for å trygge det norske folks lykke. De oppfordrer CF til å hjelpe de i og med at Norges skjebne så mørk ut, fordi stormaktene ville hjelpe den svenske kronprinsen. Med dette ville Norge bare bli en provins, mens det nå kunne sikre sin firet med grunnlovens vern under svenske makter.

  • Christian Fredrik går ikke med på utsendingenes forslag

    Utsendingene meddeler at de ikke kunne gi Norge de fordelene de ville ha i sitt forslag til unionsvilkår. De mente derfor at et lykkelig utfall av underhandlinger. De overlater derfor ansvaret om de skal godta forslagene til den svenske Kongen. 21. juli innretter dermed sitt hovedkontor i Moss for å være nærmere de kommende underhandlingene eller krigsbegivenheter.

  • Sverige forkaster Norges forslag om våpentillstand

    Fiendtlighetene startet den 26. juli med et raskt svensk marineangrep mot de norske kanonbåtene ved Hvaler. De norske fartøyene trakk seg tilbake mot Vestfold for å unngå å bli nedkjempet av den overlegne fienden, og de deltok ikke i kamphandlingene gjennom resten av krigen. Men dermed lå kysten av Østfold åpen for svenskene, som raskt besatte Hvaler.

  • Christian Fredrik svarer stormaktene

    Og i dagboken skriver han: "Jeg kunne ikke gå med på å åpne festningene for de svenske troppene, og hvis dette mitt avslag fikk stormaktene til å støtte Sveriges krav, så viste dette bare altfor tydelig at man hadde besluttet at Norges velferd skulle ofres, og da hadde vi bare en ting igjen å gjøre: å sloss til siste mann mot de hærene som truet med å underkue vårt folk."

  • Erklæringen om at tronfrasigelse er ugyldig i fiendenes hender

    Denne dagen bestemmer CF seg for å kalle inn til statsråd for å skrive en erklæring om at enhver innrømmelse, fornfrasigelse, erklæring osv. som blir avgitt hvis CF er i fiendenes hender, vil være ugyldig.

  • Christian Fredrik reiser fra Norge