Jødeforfølginga i Tyskland

Utestenging av jødane

1933

Då Nasjonalsosialistene hadde fått makta i 1933 gjekk dei inn for p utestengte jødane heilt får det tyske samfunnet. Det vart oppretta antijødsiek lovar og forordningar. Nasjonalsosialistene boikotta jødiske foretningar, butikkar og legekontor.

Nürnberglovene

1935

Nürnberglovene blei ei radikal endring for jødane sitt liv, og desse gjekk ut på at ekteskap og seksuell omgang mellom jødar og ikkje-jødar skulle vera forbudt. Dette handla om den ariske rasen, og at denne skulle halda rein.

Forverring av antijødisk politikk

1938

Jødiske butikker i Berlin blei dette året øydelagde,og mange jødar blei arresterte. Fleire synagoger blei også øydelgade. Dette året blei og 30 000 jødar sendt til konsentrasjonsleirer, og blei ikkje løslatt før familiane deira lova å forlate landet.

Emigrerte

1939

I 1939 let nokre land jødar inn, og mellom 75 000 og 80 000 jøder emigrerte til utlandet.

Dødsleirar

1941

I løpet av andre halvdel av 1941 iverksatte tyskerane det dei omtalte som den endelege løysninga, der målet var systematisk å tilintetgjere Europa si jødiske befolkning.
Dette året vart det oppretta dødsleirar. Auschwitz-Birkenau var den største dødsleiren i Polen

1944/1945

1945

Deportasjonene fortsatte dei to påfølgande åra, sjølv når det begynte å bli klart at tyskerane kom til å tape krigen. I dei siste månadane før freden i 1945 ble jødar og andre som fortsatt levde, tvunge ut på lange marsjar fra ein leir til ein annen fordi tyskerane ønska å rydde leirane i Polen før den sovjetiske hæren kom fram til desse.