-
Egen grunnlov i 1814
Norge fikk dette året 1814. Den var bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. I tillegg var stemmerettsreglene demokratiske i lys av sin tid, selv om kun fåtallet som kunne stemme (læreboka) -
Bondestortinget 1933
I 1933 ble det flere Bonderepresentanter enn embetsmenn i stortinget. 45 bønder til 33 embetsmenn. I dette stortingsmøtet kom det forslag om å avskaffe eller minke eiendomsskatten. Ble ikke vedtatt i dette møte. snl.no/Bondestortinget -
Formannskapslovene
14 Januar 1837. Bøndene på stortinget ha større lokalt politisk selvstyre. Og formannskapslovene ble vedtatt denne dagen: alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et kommunestyre. Snl.no -
Thranebevegelsen 1848
Marcus Thrane var en tidligere lærer og avisredaktør. Han stiftet en arbeidsforening. Han ble inspirert av februarrevolusjonen i Frankrike og kravene om allmenn stemmerett, ytringsfrihet og sosiale reformer for å motvirke den nye fattigdommen som rammet arbeiderne i et stadig mer industrialisert Europa. Og det ble Norges første politiske massebevegelse med 300 lokalforeninger. Disse ideene ble sett på som radikale og mistet jobben i 1849. snl.no/Marcus_Thrane -
Parlamentarisme 1884
I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var Stortinget, og ikke kongen, ble det viktigste politiske maktsentrumet i landet. I kjølvannet av denne utviklingen kom etableringen av de første norske politiske partiene. -
LO 1889
Landorganisasjonen (LO) -
Stemmerett for alle menn i 1898
I 1898 fikk alle menn stemmerett. Dette med begrensing på alder. -
Unionsoppløselse 1905
- juni vedtok et enstemmig Storting at kongen hadde opphørt å være norsk konge siden han ikke var i stand til å gi landet en regjering, og unionen ble oppløst.
-
Stemmerett for kvinner 1913
I 1913 fikk alle kvinner stemmerett. Med begrensing på alder likt som menn