1400-1800 tallet

By Joakim hansen

  • 1400 tallet

    Senmiddelalderen er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca. 1300 til 1500. Middelalderen blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen. Middelalderen ble etterfulgt av renessansen eller tidlig moderne tid.
    Rundt 1300 ble en århundrelang periode med europeisk blomstring, både kulturelt og befolkningsmessig, avbrutt av en rekke tilbakeslag. En serie med hungersnød og pest, bla.

  • 1500 tallet

    Tidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789. Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet.

  • 1600 tallet

    Europas historie omhandler historien til verdensdelen Europa, som det moderne mennesket har bebodd i nesten 40 000 år. Området ble tidlig dominert av sivilisasjonsdannelser omkring Middelhavet, spesielt den greske og latinske. Senere har den politiske hovedtyngden blitt flyttet mellom flere stormaktsdannelser, men ingen klarte å opprettholde hegemoniet over lengre perioder. Rivalisering mellom stormaktene førte i første halvdel av 1900-tallet til to blodige verdenskriger.

  • 1700 tallet

    På 1700-tallet fantes det også bekymringer for ytringsfrihetens grenser og anonymitetens råskap. Bekymringenes kjerne var et nytt medium av blandet innhold, tidsskriftene. De dukket opp for første gang i Danmark på 1720-tallet, i Norge på 1760-tallet. Det var blader der selv menigmannen kunne ta ordet ‒ i prinsippet, og noen ganger i praksis. Uansett representerte tidsskriftene et skybrudd av nye stemmer, der akademisk dannelse ikke lenger var et kriterium.

  • 1800 tallet

    De første årene etter 1814 ble preget av den verste økonomiske depresjon Norge har opplevd. Krisen ble særlig omfattende for eksportnæringene fordi det også var krise i Europa etter Napoleonskrigene. Mange av storborgerne på Østlandet og i Trøndelag, som hadde sin kapital bundet i skog, sagbruk, skip og bergverk, gikk fallitt. Det hadde sammenheng med at norsk trelast ikke lenger kunne konkurrere på det britiske marked på grunn av store tollpreferanser for kanadisk trelastimport.