-
etterkrigstid
den viktigste oppgaven for Norge etter at andre verdens krig var slutt,var å gjenreise landet,men først måtte det etableres en ny regjering.allerede i løpet av 1950 -årene var de fleste krigsherjede områdene gjenreist. i etterkrigstiden vokste de første drabantbyene og borettslagene fram. norske status husbank ble opprettet i 1946,og finansierte mer enn halvparten av all boligbygning etter andre verdenskrig -
folketrygden som et sikkerhetsnett
etter krigen hadde alle de politiske partiene det samme målet: partiene ønsket å øke velferd ved å sikre folk sosial og økonomisk trygghet. utbygging av skoler og helseinstitusjoner fortsatte. dessuten ble det opprettet ulike former for trygd og støtteordninger. -
marshallhjelpen
det kostet mange penger å gjenreise Norge. dessuten var det et stort behov for alle typer varer. i juni 1947 holdt den amerikanske utenriksministeren Georg Marshall en berømt tale der han lovte økonomisk hjelp til de landene som ønsket det.Norge takket ja og mottok i årene mellom 1947 og 1952 ca. 439 millioner dollar, det vil si ca. 3 milliarder norske kroner, i form av lån og gaver. -
arbeid for alle
det ble satset stort på tungindustri etter krigen.jernverket i Mo i Rana ble etablert 1955.vannkraften ble bedre utnyttet og kunne dermed gi mye energi til den kraftkrevende industrien. disse virksomhetene ga mange arbeidsplasser,og folk flyttet til de stedene der det var jobb og få. -
mer penger og økt forbruk
etter krigen ble rasjonering opprettholdt fordi det var stor mangel på de fleste varer. det var rasjonering på privatbiler hel fram til 1960! det betyr at man måtte søke om å få kjøpt bil. inntektene og levestandarden økte fra 1950-årene. -
miljøet belastes
først i 1969 ble naturvern og miljø viktige saker for de politiske partiene.