Norsk språkhistorie

  • 1 CE

    Indoeuropeisk

    Indoeuropeisk
    Indoeuropeisk er stammen stammen til nesten alle språk som snakkes i Europa og vestlige deler av Asia. Språket dukket opp før Kristus og spredte seg gjennom kolonisering og handel. Norsk er et indoeuropeisk språk.
  • 1 CE

    Germansk

    Germansk
    Germanske språk er en gruppe språk som stammer fra det indoeuropeiske språket. Det var i Island, sentral Europa og nord Europa som språket ble snakket. Sentral brikke for det moderne norske språk.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

    Lang periode med mye ulike hendelser som påvirker språket vi snakker i dag.
  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Urnordisk er et gammelt nordisk germansk skriftspråk som er det eldste vi kjenner til i Skandinavia. Det var også med i utviklingen til de moderne skandinaviske språkene. Hver bokstav eller tegn hadde sitt egne unike måte å skrives.
  • 700

    Runeskrift

    Runeskrift
    Det var en periode hvor man bruke et runeskriftsystem til å skrive med. Det er den eldste skriften i Norges historie og er et gammelt germansk skriftspråk. runeskriften hadde sitt eget alfabet som vi i dag kan sammenligne med våres eget.
  • 795

    Vikingtid

    Vikingtid
    I vikingtiden strømmet det folk fra Norge og rundt i Europa hvor de plyndret, utforsket og erobret andre land. Vikingene sitt språk er også kjent som eldre norrøn språk og påvirket det norske språk gjennom dannelsen av nye Anglo-norrøne dialekter.
  • Period: 800 to 1350

    Norrøn

    Norrønt er et skriftspråk som utviklet seg fra Urnordisk. Det kan også ses på som en tidligere versjon av de moderne skandinaviske språkene. Det kom flere vokaler og noen nye bokstaver/tegn. Men det var ikke bare en utvikling fra Urnordisk, men også andre språk som Nedertysk og Gresk.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden kom gjennom skip som hadde rotter med lopper på seg. Den spredte seg fort siden hygiene ikke var noe som var vanlig på denne tiden. Prestene som nesten var de eneste som kunne skrive norrønt, reiste rundt for å helbrede folk, noe som bare gjorde det verre. Det er beregnet at 2/3 deler av Norges befolkning dør av denne pesten.
  • 1350

    Hansatiden

    Fra 1350 til 1750 var det handelsmenn som drev med handel mellom Tyskland, Nederland og Bergen. Disse handelsmennene kommuniserte og snakket med hverandre. Dermed fikk de ord fra hverandre og det står for rundt 30 prosent av den norsken som vi snakker i dag.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellom-norsk

    Mellom-norsk var overgangen fra norrønt til moderne norsk. Det var en kort men viktig periode. Dette kommer av at svartedauden drepte nesten alle som kunne skrive og lese. Skapte mye utvikling i språket og viktig del av det moderne skriftspråket.
  • 1387

    Danske union

    Danske union
    Danske unionen også kjent som den 400 års lange natten var en lang periode hvor Norge som på den tiden var et lett bytte setter svartedauden, var under Dansk styre. Norge klarte ikke rive seg løs fra Kalmarunionen og måtte da snakke dansk og følge deres underordninger.
  • Period: 1500 to

    Moderne norsk

    Moderne norsk deles inn i to perioder: 1536-1814 og 1814 til nåtiden. Store deler av denne tiden var underordnet av danskene helt fram til 1814 tallet hvor vi fikk egen grunnlov og begynte å utvikle eget språk. Når 2000 tallet kom begynte det norske folk å anglisere det norske språk og nye ord å utrykk blandet seg sammen med språket. På tross av alle påvirkningene det norske språk har hatt, klarer man fremdeles å beholde dialektene.
  • Norske ordbøker

    Jens Bjelkens skrev den første norske ordboken som kom ut i 1634. Den viktigste ordboken derimot er Ivar Aasens ordbok som kom ut i 1850.
  • Lante oster i Kraakelund

    Lante oster i Kraakelund er en kjent tekst/sang i Norge fordi det er den første som er skrevet på norsk. Den er egentlig en sang men siden melodien er ukjent blir det sett på som en tekst. Det handler om noen dyr som skal i bryllup.
  • Romantikken

    Romantikken
    Romantikken som var en kontrast til opplysningstiden og 400 års natten/union med Danmark. Romantikken startet i Tyskland 1770 og brøt ikke ut i Norge før 1840. Det fikk vekk fornuften og skapte en indre følelse i folket. En følelse om å bli et eget land med eget skriftspråk. Følelsene ble så sterk at folk tok sitt eget liv etter å ha lest en bok om følelser. En hendelse som også påvirker Ivar Aasen til å reise rundt og samle dialekter.
  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Han var en kjent dikter i Norge på denne tiden som ville beholde dansken. Han var veldig konservativ og mente det var enklere det enn å lage ett nytt skriftspråk. Så han var imot Wergeland.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    En kjent dikter i Norge på denne tiden som ville fornorske dansken. Når det var snakk om dikting kunne ingen måle seg med han. Han påvirket fornorskningen av dansken gjennom de kjente diktene sine.
  • Knud knudsen

    Knud knudsen
    Knud Knudsen var en kjent norsklærer og språkforsker som levde på 1800 tallet. Han ville fornorske dansken og er kjent som faren til bokmålet/riksmålet.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    De reiste rundt og samlet norske folkeeventyr i Norge. Etter hvert begynte de å fornorske folkeeventyrene sterkt for å hjelpe til med fornorskningen av dansken.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen ville ha et nytt skriftspråk som skulle være basert på dialekter. Han reiste rundt i hele Norge for å samle inn ord og utrykk slik at han kunne lage et nytt skriftspråk.Som vi den dag i dag kaller nynorsk.
  • Camilla Collet

    Camilla Collet
    Camilla Collet var en kjent kvinne på tiden som var forfatter og kjempet for kvinnesaker. Hun var en av de tre personene i trekantdramaet. Hun var kjærest med Johan Sebastian Welhaven og søsteren til Henrik Wergeland. Hun ble satt i et vanskelig dilemma hvor hun måtte velge mellom familien og kjærligheten.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    1. mai 1814 ble den norske grunnloven stiftet. Sentral hendelse i norske historien fordi det gir oss en følelse av å være en nasjon. For å være en nasjon trenger man også sitt eget språk. Noe som skaper en indre vilje for å få sitt eget skriftspråk. Gjør også at dansken blir fornorsket.
  • Jamstillingsvedtaket

    Det var et vedtak som skulle likestille nynorsk med det gamle norske språket. Dette skjedde etter Ivar Aasen sin reise rundt hele Norge for å lage nynorsk.
  • Edvard Munch

    Edvard Munch
    Norges mest berømte kunstner.
    Støttet Knud Knudsen og var med på å skaffe flere tilhengere til riksmålet.
  • Engelsken overtar

    Rundt 2000 tallet begynner engelsken blande seg inn i det norske språk. Mye engelske filmer, sanger og reiseplasser blir populært. Folk begynner å snakke mer engelsk og ord og utrykk på engelsk blir mer frekvent i norsken. Omg, lol, cmon og wow er populære ord som vi har fått fra engelsken.
  • Kildeliste

    https://obsidian-barracuda-e67.notion.site/Veien-til-to- skriftspr-k-f862e3ded1d44bf7a4ff85832b46ce85 - 07.02.24 https://kublakan.no/wp- 07.02.24 content/uploads/2021/05/studiehefte-sprakhistorie-pa-1800-tallet.pdf - 07.02.24 https://snl.no/germanske_spr%C3%A5k - 14.02.24 https://obsidian-barracuda-e67.notion.site/Veien-til-to- skriftspr-k-f862e3ded1d44bf7a4ff85832b46ce85 - 14.02.24 https://snl.no/Grunnlova - 14.02.24 https://snl.no/Henrik_Wergeland - 19.03.24