-
Period: 400 to 600
Folkevandringer
Perioden fra ca. 400 til 600 kalles folkevandringstiden. Utgangspunktet var, som beskrevet i kapitlet om antikken, at hunere trengte inn i Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde der fra før. Dette utløste igjen en kjedereaksjon av ulike folkegrupper på vandring etter nye steder å slå seg ned. I Vest-Europa var det særlig germanske folkegrupper som var på vandring. -
500
Kirken - bindeleddet mellom gammel og ny tid
Kirkeorganisasjon var i tidlig middelalder godt utbygd lokalt og regionalt. Kirker og prester var organisert i kirkesokn, som igjen var del av et bispedømme ledet av en biskop. Bispedømme hørte til kirkeprovinser ledet av en erkebiskop. Øverst sto patriarkene. Til å begynne med var det flere av dem, men biskopene i Roma og Konstantinopel ble etterhvert de dominerende patriarkene. Kirken tilbød tro og mening i tilværelsen, hjalp fattige og pleiet syke. -
Period: 800 to 1050
Vikingtida
Vikingtida var fra 800 til 1050. Dette var en veldig voldelig periode med mye plyndring og vold. Denne volden rammet ofte biskoper, prester og munker som var tilknyttet kirker og klostre. Store deler av befolkningen ble også rammet. -
Period: 1000 to 1300
Høymiddelalderen
mens tidlig middelalder hadde vært en urolig tid i Europa, med folkevandringer vikingoverfall og innbyrdeskriger, fulgte en roligere periode fra ca. år 1000. Jordbruksproduksjonen økte, og folketallet steg. Mens det trolig var mellom 25 og 30 millioner mennesker i Europa i begynnelsen av høymiddelalderen var antallet nærmere 80 millioner ved slutten av perioden. Handelen tok seg også opp, og byene begynte å vokse. -
Jul 29, 1030
Slaget på stiklestad
Trusselen fra en stadig sterkere kongemakt gjorde at mange høvdinger og andre stormenn ønsket å bli kvitt Olav Haraldsson. I 1028 angrep han Norge med støtte fra Olavs motstandere. Olav rømte landet og søkte tilflukt i Russland. To år senere prøvde han å vinne tilbke makten, men hæren hans ble slått i slaget ved Stiklestad i Nord-Trøndelag 29. Juli 1030. Olav ble selv drept i slaget. -
1095
Korstogene
I 1095 oppfordret pave urban 2. alle Eurpas fyrster om å bidra til å frigjøre Jerusalem og andre steder i Det hellige land fra muslimsk kontroll. Argumentene hans var at pilegrimer møtte hindringer og var utsatt for overgrep, og at hellige steder ble skjendet. For dem som falt i kamp for Det hellige land, lovte paven syndsforlatelse. Paven håpte på å samle folk om kirken og styrke hannes posisjon som kristenhetens øverste leder. -
1200
norgesveldet
På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og blir da kalt Norgesveldet. Jemtland, Herjedalen og Båhuslen som idag er svenske områder, og øyene Sialnd, Grønland, færøyene, Shetland, Orknøyene var alle underlagt den norske kongemakten. Kongene inngikk også avtaler om grensene mot Sverige og Novgorodriket. -
Period: 1347 to 1351
Svartedauden
Svartedauden kom til til Europa i 1347 og spredte seg raskt. Det var første gang siden begynnelsen av tidlig middelalder i Europa ble herjet av pest. Pestbakterien levde i blodet til lopper. Lopper holdte til i pelsen til smågnagere, spesielt rotter. Det var stor utbredelse av rotter i byene i middelalderen, også der menneskene ferdes. -
Period: 1350 to 1500
Befolkningsutviklingen
Mellom 1350 og 1500 hadde Norges befolkning blitt redusert med mer enn 60 prosent. På det laveste punktet rundt 1500 bodde det ikke mere enn ca 170 000 mennesker i landet. I 1660 var tallet steget rundt 440 000. -
1389
Kalmarunionen
Som regent i Danmark og Norge arbeidet Margrete for å skape en nordisk union. Og etter at Sverige var erobret i 1389, var fundamentet lagt for en personalunion mellom de tre nordiske landene, inkludert de norske øyene vest i havet og det svenskkontrollerte Finland. Den fikk navnet Kalmarunionen fordi den ble opprettet i byen Kalmar sommeren 1397. En slektning av ;argrete, Erik av pommern, ble kronet til konge. -
Period: 1450 to 1500
Europa på terskelen til en ny tid
Ved inngangen til 1400-tallet var Europa på mange måter et sørgelig syn. Fortsatt slikket folk sårene etter den katastrofale svartedauden som hadde tatt livet av nærmere halvparten av befolkningen. Store deler av jorda lå brakk fordi bøndene som hadde drevet den, var borte. Etter flere hundre år med usedvanlig varmt klima hadde temperaturen begynt å synke. faren for feilslåtte avlinger økte, og tilgangen til de rike fiskebankene i nordvestlige farvann gikk ned på grunn av vanskeligere isforhold. -
1453
Det østromerske rikets fall
I 1453 erobret osmanske styrker Konstantinopel. Med dette gikk siste rest av Det østromerske riket til grunne. Osmanene var et tyrkisktalende folk, oppkalt etter stammelederen Osman som grunnla riket og styrte som Osman. Rundt midten av 1300-tallet sikret osmanene seg kontrollen over deler av Balkanhalvøya. etter erobringen i 1453 gjorde osmanene Konstantinopel, nå kalt Istanbul, til hovedstad for riket sitt. -
Statene i Europa
De Europeiske statene utviklet seg på forskjellige måter i løpet av perioden mellom 1500 og 1789. Grovt sett kan vi likevel si at statene enten ble til en form for enevelde eller til konstitusjonelle kongedømmer med større eller mindre innslag av stenderstyre. Bare ytterst få stater gikk så langt som til å bli republikker. De aller fleste opplevde sentralisering og at statsadministrsjonen og hæren vokste voldsomt. -
Statsmaktens utvikling
Trettiårskrigen hadde vært en kraftanstrengelse for alle de medvirkende statene. Utgiftene til militære styrker hadde lagt beslag på store deler av myndighetenes ressurser. Det ble samtidig stadig klarere at større hærer var avgjørende for en stats evne å overleve. Skulle man finansiere og administrere dem, var det helt nødvendig med et effektivt byråkrati og økte inntekter.
