Hvordan Norge mistet selvstendigheten

By magnusheide
  • Period: 1100 to 1500

    Hanseaten

    Hansaforbundet var et forbund mellom de nordtyske handelsbyene som skaffet seg dominans over norsk utenrikshandel. Hansaetatene innførte korn til Norge og fikk en monopolstilling i norsk kornimport. Kornprisene ble dermed presset i været og utnyttet som et middel for å få spesielle rettigheter, hvorav dominasjonen av norsk utenrikshandel og økonomi gjennom hele middelalderen.
  • 1319

    Sverre-ætten dør ut

    Håkon 5. Magnusson hadde ingen sønner og døde i 1319. Derfor arvet den treårige dattersønnen Magnus Eriksson tronen, som var sønn av en svensk hertug og lot riksrådet styre Norge. Riksrådet var et rådgivende organ med representanter fra adelen og kirken. Han ble samtidig valgt til svensk konge i 1319 som betydde at Norge og Sverige kom inn i en personalunion. Erik av Pommern ble senere valgt til felles konge i Norge, Sverige og Danmark, kalt Kalmarunionen.
  • Period: 1319 to 1343

    Norge i union med Sverige

    Personalunion med Sverige fra 1319-1343 da Magnus Eriksson ble avsatt.
  • Period: 1347 to 1351

    Svartedauden

    Byllepest hvor 1/3 – 1/2 av Europas befolkning døde og 50%-70% av Norges befolkning. Fikk en rekke konsekvenser: Skatteinntekter for konge og kirke ble halvert, godseiere måtte legge om driften fra korndyrking til fedrift da det krevde mindre arbeidshjelp. Overskudd på jord, da mange gårder sto tomme. Pesten svekket konge, kirke og adel økonomisk.
  • Period: 1380 to 1450

    Norge i union med Danmark

    Magnus’ sønn, Håkon 6. blir valgt til norsk konge og overtar i 1335. Han gifter seg med dansk prinsesse og sønnen Olav blir i 1376 valgt til konge av Danmark. I 1380 dør Håkon 6. og Olav, sønnen hans blir konge over Norge også. Da han egentlig var umyndig var det hans mor Margrethe I, som styrte de ro rikene.
  • Period: 1397 to 1523

    Kamarunionen

    Olav dør i 1387 og moren Margrete får i makten i Norge og Danmark, og i Sverige i 1389. I 1397 fikset hun møte i Kalmar i Sverige og presenterte Erik av Pommern som arving til de tre tronene og vi fikk Kalmarunionen. Avtalen sa at rikene skulle ha felles konge og utenrikspolitikk og skulle stå sammen i krig. Norge var i unionen til reformasjonen i 1536.
  • 1450

    Riksrådsstaten

    I 1450 vedtok riksrådet at den norske kongen fra nå av skulle velges. Riksrådet fikk altså makten når en konge døde, og kunne stille visse vilkår til en konge som skulle velges. Hvis han brøt vilkårene, kunne rådet ta makten tilbake. Vilkårene ble skrevet i et politisk dokument kalt en «håndfesting», som fungerte som en slags grunnlov.
  • Period: 1536 to 1537

    Reformasjonen

    Norge fortsatte i kalmarunionen fram til reformasjonen i 1536. Kristian 3. blir valgt til dansk konge etter en borgerkrig, som kom fordi riksrådet ikke var enige i hvem som skulle bli konge. Det kom av at Kristian 3. var tilhenger av en ny religiøs retning, protestantismen. Norsk opprør: Olav Engelbrektsson var leder for riksrådet i Norge, og også norsk og katolsk erkebiskop. Kristian 3. avsatte alle norske biskoper, men Olav nektet, og måtte til slutt gi seg og rømme fra landet.
  • 1537

    Konsekvenser av reformasjonen

    Etter reformasjonen kunne den danske kongen (Kristian 3.) hevde at nordmennene hadde gjort seg skyldige i forræderi og forsøk på opprør. Norge mistet derfor all selvstendighet og ble styrt av Danmark. Norge hadde mindre penger og mistet derfor også selvstendigheten sin. Norge mistet statusen som eget rike og statsråd grunnet denne reformasjonen. Kiken falt som reduserte det norske borgerskapet, kongen og staten, slik at Norges nedgang sank enda mer etter svartedauden.