-
793
Lindisfarne
Det var etter plyndringa på klostret i Lindisfarne at man regnar med at vikingtida begynte og det er på ein måtet denne som har fått ein tvilsam ære for vikingtida. Når vikingane plyndrar klosteret så tok de skatter som pilegrimer hadde tatt med de 200 årene før angrepet på klostret og det var 15 munker som ble drept. Men i dag blir denne øya kalla Holy Island -
Period: 793 to 1066
Vikingtid
Folk i Skandinavia var tidleg dyktige sjøfolk og navigatørar men, dei bytta også ut robåtane med seilførende båtar på 700-talet. Det var litt av starten på vikingtid, men det var ikkje starten med angrep og plyndring. Svenskene mot øst og Danskene og Nordmennene mot vest. I år 793 var norske vikinger på Landisfarne og angrep og plyndret klostret utenfor Nord-England -
860
Hvor blei norrønt snakka
Norrønt ble snakka i områda som de norske vikingen hadde lagt under seg og det var noen områda i Sverige: Jamtland, Bohuslan og Harjedalen var de svenske områdene som snakka norrønt men det ble også snakka 10på Island, Færøyene, Hjaltland (Shetland), Orknøyene, Grønland og delar av Skottland og Irland. -
Period: 860 to 1350
Norrøn tid
Åren mellom 860 og 1350 blei kalt den norrøne tiden der det blir snakket om norrøn språk, norrøn litteratur og norrøn mytologi. Den litteratur dei skapte på denne periodene var svært rik og mangfoldig og den blir regne som verdenslitteraturen. -
872
Slaget ved Hafrsfjord
Slaget ved Hafrsfjord er kjent i norsk historia der Harald Hårfagre vann over 7 mindre vikingkongar, men av dei var det 6 som daude og 1 som klarte å flykte. Det var også slaget som gjorde det avgjørande for Harald Hårfagre for å få samlet vestlandet, men også heile Noreg til slutt. Harald fekk heller ikkje noko motstand etter dette slaget -
Period: 968 to 1000
Olav tryggvason
Det er blitt fortalt at Olav ble født på ein holme i Randsfjorden, Olav tilbrakte barndomen i østlige delen av Gardrike og det var her ifra kan kom tidleg ut i praksis på vikingtokter rundt Østersjøen. Det er funnet spor etter Olav etter han nærvær i England i 991, etter at Olav greide å kristne Norge i 995 så var hans neste plan å erobre Norges krone. Det var Olav som grunnla det vi kjenner som Trondheim i dag, Det blei truleg gjort i 997, og han døydde i år 1000 -
1000
Skrivemåte
I den norrøne tid skreiv vikingane på runar og alfabetet var mykje større enn det er no i dag. Rundt år 1000 gjekk dei over til det latinske alfabetet, og då begynte dei å skrive på pergament, som var renset skinn fra kalv, sau eller geit og det dei skreiv med var fjærpenn som kom fra fjør på gås. -
1020
Kristninga av norge
Det var tre kristningskongar: Håkon Adalsteinsfostre (935-960), Olav Tryggvason (995-1000) og den siste kongen var den som offisielt gjorde kristendommen til religion her i Noreg, og det var Olav Haraldsson (1015–1028). Det at Noreg blei kristna var fordi i andre land i Europa blei det sett på at kongen skulle vera kyrkjas overhovud, og kunne da brukast til å nedkjempa andre høvdingar og deres makt -
1030
Olav den heilage
Olav Haraldson var ein vikingkonge som endra Noreg ved å kristne det. Han slo hardt på dei som framleis dyrka Odin, Tor og de andre norrøne gudane. Dei som gjorde det risikerte å bli drepen. Dei som var motstandare av ham samla seg og i 1030 død kong Olav på Stiklestad. Kyrkja opphøyde Olav til helgen, og fekk tilnamnet Olav den heilage. Han blei kalla Noregs evige konge, fordi da nokon grov opp grav hans hadde håret og neglene vakse. -
1030
Slaget på Stiklestad
Slaget på Stiklestad er et av Noregs mest kjente slag. Slaget ble utkjempa av Olav på grunn av at ville ta tilbake makta i Noreg, og han kom inn over Verdal i Trøndelag. Han hadde med se 3600 menn, men han ble stoppa av bondehæren som var en hær på 7000. Han vart Leda av Kalv Arnesson, Hårek fra Tjøtta og Tore Hund. Olav mista livet under slaget på grunn av tre sår, det først ble hogge i låret, det andre er etter at det ble stukke et spyd i magen, det tredje var et hogg i halsen på venstre side -
Period: 1151 to 1202
Kong Sverre
Sverre kom til Noreg som prest i 1176 og blir leiar av birkebeinerne og blir med i kampen om kongemakta i Noreg. Sverre greie å vinne over kong Magnus, men det blei fleire kamper mot opprørsflokkar, men det er ei slik gruppe som er sentral, og det er Baglarne ledet av biskopen i Oslo. Kong Sverre er også kjent som kongen som "talt Roma midt imot", men den 9 mars. 1202 daude kong Sverre mot baglarne i Bergen -
Period: 1166 to 1240
Borgarkrig
Borgarkrigen begynte 100 år etter slaget på Stamford Bro i 1066, der kongsemne står mot kongsemne, hær mot hær. Grunnen til at det ble borgarkrig er rikdommen som hadde blitt tatt med fra vikingferda. Det ga makt til stormennene, men når det ble slutt på ferdene svekket det makta for stormennene og de knivet om kongemakt. Det var det som var forutsetningane for borgarkrig. -
1200
Eddadikt
Eddadiktane hadde levd i folkemunne i fleire hundre år før dei blei skreven ned på 1200-talet. Det er inga som veit kven som har skreve ned eddadikta. Den eldre Edda har ca. 30 dikt og er delt inn i to gruppar, gudedikt og heltedikt. -
1200
Skaldekvad
Skaldekvad er ein diktkunst som var høgt verdsette i vikingetida, dei som skreiv dei ned blei kalt Skalder. Skaldekvad var ofte meir komplisert enn eddadiktane der dei brukte heiti for erstatte kvardagsord. -
1200
Islendinge- og kongesagaer
Islendigesagaene fortel om fiendeskap på Island, mens nordmennene budde der, og etter at dei budde der. De blei nedskrevne på 1200-talet, men ingen veit kven som har skreve dei. Ein av dei mest kjente sagaene er om Gunlaug Ormstunge. I det islandske samfunnet blei det kalt ættesagaer. Sagaen framstiller menneskane i gudens vald. Sagaen visar ei oversikt over slekta til personen. Dette var for å understreka kvar god ætt heltane hadde, og at det var historisk påliteleg. -
1348
Året før tragedien
Det er mange som meiner at svartedauden kom eit år tidlegare enn det som er sagt, altså på hausten i 1348. Då hadde det kome ein mystisk sjukdom til Oslo. Det var også vist til at denne pesten spreidde seg rask. Det har vist seg at denne pesten kommer fra Mongolriket grunnet at det kom krigare til Krimhalvøya i 1346. Det er her ifra at den begynner å spreie seg raskt. Denne pesten antar man kom med lopper som bruket roter som vertskap -
1349
Svartedauden
Svartedauden var ein epedim som spreidde seg i løpet av to år fra Asia til Europa. Det at denna epidimien kom til Noreg var på grunn av det kom eit engelsk skip til Bergen, September 1349. Mannskapet på skipet allereie var smitta av denne dødeleg sykdommen. I løpet av eit år hadde halve befolkning i Noreg dau og det ble store menneskelege og økonomiske følger for Noreg