-
1130
Borgerkrigene
Borgerkrigstiden varte mellom 1130 og 1240. Borgerkrigene kan deles inn i tre faser; strid mellom kongsmennene, mer omfattende kamper mellom de og siste fasen hvor birkebeinerne nedkjempet resten. Høymiddelalderen regnes som en storhetstid i Norge, både kulturelt, politisk og økonomisk. I 1330 døde den norske kongen Sigurd Jorsdalfare, og dette blir betegnet som et tidsskille, der Norge gikk fra stabilitet og fred til indre motsetninger og borgerkriger. -
1152
Norge som egen kirkeprovins
På 1000-tallet var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen, og fra 1104 erkebispesetet i Lund i Sverige. I 1152-1153 ble Norge en egen kirkeprovins, med erkebispesetet i Nidaros. Kirkeprovinsen var direkte underlagt paven i Roma, og omfattet alt 11 bispedømmer - fem i Norge og seks ute på øyene vest i haven. -
1163
Tronefølgeloven
Tronefølgeloven var en norsk lov som dikterte hvem som kunne påberope seg retten til den norske kongetroen.Ved innførselen i 1163 gjorde denne slutt på tradisjonen om at enhver kongssønn kunne bli konge, en skikk som var nedfestet i lov fra Olav den helliges dager. -
1170
Birkebeinerne
Birkebeinerne var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Birkebeinerne til makten i 1148, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsen i 1217. -
1180
Sverres saga
Hovedkilden til Sverres liv er hans egen saga, som ble påbegynt i 1180-årene. Første del av sagaen forteller om opphavet hans. -
1184
Magnus Erlingsson
Magnus Erlingsson eller Manus V (1156-1184), var konge av Norge i perioden 1161-1184. Magnus var sønn av stormannen Erling skakke. Han var ikke kongesønn, noe birkebeinerne benyttet mot ham i kampen om makten. -
1200
Norgesveldet
På 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og blir da kaldt Norgesveldet. Jemtland, Herjedalen og Båhulsen som i dag er svenske områder, og øyene Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Suderøyene og øya Man var alle underlagt den norske kongemakten. Kongene inngikk også avtaler om grensene mot Sverige og Novgorodriket. -
1217
Ekspansjonstiden
Med valget av Håkon Håkonsson (1204-1263) til konge i 1217 innledes det som ble kalt storhetstiden i norsk middelalder. Folketallet økte bøndene produserte mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen ble større -
1218
Baglerne
Baglerne var en av flokkene som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i Norge i høymiddelalderen. De var aktive mellom 1196 og 1217, i den siste fasen av den såkalte borgerkrigen. -
1260
Arvekongedømme
I 1260 fikk landet en ny tronefølgelov. Mens retten til å bli konge tidligere hadde bygd å en kombinasjon av arv og valg, ble det nå innført arvekongedømme. Hovedregelen var at alle sønner av en tidligere konge kunne kreve ongedømmet. -
1263
Håkon Håkonsson
Håkon IV Håkonsson var konge av Norge i perioden 1217–1263. Han var sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, født i 1204 på Folkenborg i Eidsberg. Han ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217. I løpet av hans regjeringstid ble det slutt på borgerkrigene. -
1274
Magnus Lagabøters landslov
Magnus Lagabøters landslov, ofte kald landsloven, er en lovbok for Norge som kom i bruk i 1274. Landsloven avlyste de fire landslovene for tingene, og gjorde at Norge fikk ei feller lovbok. -
1280
Magnus Lagabøte
Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nestedste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. -
1350
Svartedauden
Svartedauden var en pest-pandemi (epidemi med eksepsjonelt stor utbredning) som rammet Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. -
1380
Unionstiden
Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.