-
Freden kommer
- mai 1945 er kjent som Frigjøringsdagen i Norge. Den dagen kapitulerte de tyske styrkene, og fem lange år med lidelser var over. Tyskland valgte å gi opp Norge uten kamp, hvilket overrasket, men også lettet de alliertes styrker. Mai ble preget av fest og feiring for folk flest, men for de som hadde hatt forbindelser til nazistene, ble det ikke lett. Snart begynte arrestasjonene av SS-medlemmer, og unge jenter som hadde hatt forhold med tyske soldater ble utsatt for trakassering i flere år.
-
Period: to
Marshallhjelpen
Etter krigen hadde Norge store ødelegger, og arbeidet med å gjenreise landet begynte. Men det var dyrt, så da man i 1947 fikk tilbud om hjelp fra USA, kalt Marshallhjelpen, takket man ja. Norge lånte og fikk penger, mat og andre ressurser frem til 1952. Årsaken til at USA tilbød Norge og mange andre europeiske land hjelp, var ikke bare for å være til hjelp, men også for å unngå en oppblussing av kommunisme grunnet misnøye. Pengene Norge skyldte USA, betalte de senere tilbake i form av aluminium. -
Industrialiseringen av Norge
Etter krigen startet gjenreisingen av Norge, i tillegg til oppbyggingen av ny industri. Jernverket i Mo i Rana ble det første av flere store industrielle verk i Norge. Da vannkraftverkene sto klare oppsto det flere nye arbeidsplasser. I tillegg til disse, skaffet mange seg innkomster ved transport, hvalfangst og på mekaniske verksted. Da traktor ble normalt gikk behovet for bønder ned, og antall norske gårdsbruk ble halvert. Totalt sett var 1950- og 60-tallet en bra økonomisk tid for Norge. -
Folketrygden
Straks etter krigen begynte man å jobbe for at Norge skulle bli en velferdsstat, som betød at landet skulle sikre innbyggerne sosial og økonomisk trygghet. På 1960-tallet jobbet man mye for å få til dette, og det var stor politisk enighet om å gjennomføre planen og bli velferdsstaten Norge. Derfor ble det innført diverse trygder, for eksempel barnetrygd og alderspensjon, som skulle sikre folks økonomi. 1. januar 1967 trådte Folketrygden i kraft. I dag blir Norges trygd organisert av NAV. -
9-årig grunnskole
Før var det 7-årig grunnskole i Norge. I 1969 ble det endret til 9-årig grunnskole med lik kvalitet for alle. Den ble delt inn i barne- og ungdomsskole, og rene gutte- og jenteklasser. Bygging av flere store skoler rundt om i landet førte til at små bygdeskoler ble lagt ned, og det ble normalt å f. eks. bo på hybel og ta skolebuss. Antallet som søkte seg inn på høyere utdanning økte også betraktelig. Senere har det blitt innført 10-årig grunnskole, og klasser bestående av både jenter og gutter. -
Oljefunn i Norge
I slutten av 1969 ble den første norske oljen funnet. Mange hadde mistet troen på at man skulle finne noe, og det var derfor en stor nyhet når den kom. Det var ikke bare nok olje til å dekke det norske folks behov, men det var så mye at man kunne selge den til utlandet. Oljefunnet hadde ekstremt mye å si for norsk økonomi, og for at Norge kunne bli til den velferdsstaten vi er i dag. Norge er i dag en stor oljenasjon, men en dag vil oljen ta slutt, noe det er viktig at vi forbereder oss på. -
Norge sier nei til EU
På starten av 1970-tallet var det et stort tema om Norge skulle melde seg inn i EF (dagens EU). På grunn av den store uenigheten rundt temaet oppsto splittelser mellom folk. Ja-siden mente at det ikke var lønnsomt å stå utenfor, mens Nei-siden mente at det ikke var bra å miste styringsretten over visse saker, og at det ikke ville lønne seg økonomisk. Avstemmingen ble direktesendt på TV i 1972, og Nei-siden vant. Senere har temaet blitt tatt opp flere ganger, men resultatet har ikke endret seg. -
Kvinnekamp og likestilling
Etter krigen styrte Arbeiderpartiet i Norge, og de arbeidet for at hver familie skulle ha en far i arbeid og en mor, som ikke skulle behøve å arbeide utenfor hjemmet. På slutten av 60-tallet ble det en forandring på dette, da stadig flere kvinner tok høyere utdanning og begynte å arbeide. Utover 70-tallet begynte også demonstrasjonene for likestilling, f. eks. for lik lønn og selvbestemt abort. I 1978 ble så likestillingsloven vedtatt, og i 1981 fikk Norge sin første kvinnelige statsminister. -
Kampen for samenes rettigheter
Samene hadde lenge blitt undertrykt og oversett i avgjørelser som angikk dem, også etter krigens slutt. Mange byttet ut den gamle levemåten sin med en mer moderne livsstil. Det var først på 1960-tallet at det igjen ble lovlig med samisk på skolen. I 1968 ble Norske Samers Riksforbund opprettet, og begynte arbeidet for samenes rettigheter. Den avgjørende konflikten kom i 1979 da Staten mente å bygge på områder som samene anså som sine. Staten måtte gi etter, og i 1989 ble Sametinget opprettet. -
Jappetid og børskrakk
I løpet av 1980-tallet tok mange opp store lån etter det norske oljefunnet, for å kjøpe seg hus, aksjer, osv. Denne tiden er kjent som "Jappetiden". Så sank oljeprisene kraftig i slutten av 1986, og høsten 1987 ble verden rammet av et børskrakk. Dette førte til at mange ikke hadde råd til å betale tilbake lånene de hadde tatt opp, mange bedrifter måtte legges ned og Norge fikk stor arbeidsledighet. Dette viser at man aldri kan forutse et børskrakk, og derfor bør være påpasselig med pengene sine. -
Terrorangrep mot Arbeiderpartiet
- juli 2011 gikk det av en bombe ved regjeringskvartalet i Oslo. Politiet rykket ut, og mens de var opptatt med arbeidet sitt, dro gjerningsmannen videre til Utøya hvor flere hundre ungdommer var på AUF-leir. Der skøt han flere, og mange ringte politiet, men ble avvist. Anders Behring Breivik, gjerningsmannen, rakk å drepe totalt 77 personer i løpet av få timer, før han ble pågrepet etter å selv ha ringt politiet for å overgi seg. Han skøt i over en time på øya før politiet arresterte ham.
