Tidslinje om utvikling av atombegrepet

Leukippos og Demokritt

400 BCE

I år 400 f.Kr forestilte den greske naturfilosofen Laukippos og han elev Demokrit seg at alle stoffer var bygget opp av evigvarende, udelelige atomer. Demokritt regnes for atomteoriens representant. Disse første naturfilosofene var tenkere som forsøkte å samle og forklare resultatene fra naturvitenskapen, slik at det kunne dannes et helhetssyn av naturen.

De fire elementene

350 BCE

Atomteorien til Leukippos og Demokrit ble ikke anerkjent av flertallet av naturfilosofene. Teorien som dominerte i 2000 år, frem til 1600-tallet, var skapt av Aristoteles fra Makedonia (ca. 350 år f.Kr). Aristoteles tok utgangspunkt i datidens elementlære, der alt var oppbygget av jord, ild, luft og vann, samt det femte element, som ble kalt eteren.

Alkymister

300

Under innflytelse av Aristoteles' lære oppsto alkymien, hvilket i følge Store Norske Leksikon (snl.no/alkymi), varte fra år 300 e.Kr. til 1600-tallet. Alkymistene lette i århundrer etter "de vises sten", hvilket skulle i evig ungdom, og dermed også evig liv. Det skulle i tillegg løse opp alle stoffer, og omdanne uedle metaller til sølv og gull, samt virke som et universalmiddel mot sykdommer. Alkymistene nådde aldri målet sitt, men høstet mange erfaringer innenfor kjemien.

Kjemi som vitenskapsfag oppsto på 1600-tallet

1600

Sett med nåtidens øyne, oppsto kjemi som vitenskap og profesjon først på 1600-tallet. Kjemikere som Robert Boyle (1627-1691), Antoine Laurent Lavoisier (1743-1794) og John Dalton (1766-1844) er viktige kjemikere fra denne perioden.

Slutten av 1800-tallet

1800

Slutten av 1800-tallet ble en ny epoke i kjemiens historie. Kjemikerne fant ut at atomene kunne deles opp i enda mindre partikler, samt at elektronene var negativt ladde og atomene var positivt ladde. I tillegg ble det oppdaget at atomene var flere tusen ganger tyngre enn elektronene.

Rosinbollemodellen og Ernest Rutherford

1911

I 1898 lagde Sir Joseph Thomson en enkel atommodell på grunnlag av egne eksperimenter og beregninger, rosinbollemodellen
I 1911 testet Ernest Rutherford holdbarheten av Thomsons atommodell ved å utføre en serie eksperimenter. Ut fra eksperimentene, kunne han trekke slutningene:
- Atomets masse og positive ladning må være samlet i sentrum av atomets kjerne
- Kjernen må ha liten utstrekning
- Rundt denne kjernen er det så mange negative elektroner, at kjernens positive ladning nøytraliseres

Bohrs atommodell

1913

Med utgangspunkt i Rutherfords eksperiment ble det laget en ny modell av atomets oppbygging. Niels Bohr tenkte at atomet var bygget opp av elektroner som kretser rundt en atomkjerne.

Dagens elektronmodell - elektronskymodellen

Period: 1926 to 218

I 1926 foreslo Erwin Schrödinger en ny modell der elektronene ikke går i faste sirkelbaner, men befinner seg i mer diffuse skall. I dagens atommodell forestiller man seg "elektronskyer" som omgir atomkjernen, og denne modellen blir gjerne kalt "elektronskymodellen".