Tidslinje (5500 f.kr - 4000 f.kr)

  • 5500 BCE

    Mesopotamia

    Mesopotamia
    Mesopotamia er omtrent det samme område som Irak i dag. Der lå den første sivilisasjonen vi kjenner. For omkring 5500 år siden vokste små bosettinger rundt elvene Eufrat og Tigris sammen til større byer.
  • 5000 BCE

    Egypt - faraoenes rike

    Egypt - faraoenes rike
    Egypterne var de som etterlatte seg de mest spektakulære historiske levningene. De eldste sporene av den gamle sivilisasjonen går ca. 5000 år tilbake. Den egyptiske sivilisasjonen har spesielt en ting til felles med den mesopotamiske: avhengigheten av elvevann.
  • 800 BCE

    Antikkens Hellas

    Antikkens Hellas
    Antikken er en betegnelse på perioden fra ca. 800 f.kr. til ca. 500 e.kr. Dette var en storhetstid og blomstringstid for gresk og romersk kultur. Det antikke polisbegrepet har egentlig to betydninger: På den ene siden var polis et fellesskap av mennesker med definerte borgerrettigheter. På den andre siden hadde polis også en territoriell betydning, som bystat med et tilhørende jordbruksområde.
  • 510 BCE

    Antikkens Roma

    Antikkens Roma
    Den romerske republikken: Roma oppstod ved elva Tiberen i Italia. Legenden sier at det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen, og at Romulus senere drepte Remus og ble Romas første konge. Sikkert er det i hvert fall at Roma til å begynne med ble styrt av konger, inntil den romerske republikken ble innført i ca. 510 f.Kr. Senere skulle ordet konge og alt som kunne minne om det, bli et skjellsord blant det romerske aristokratiet.
  • Period: 500 to 1500

    Middelalderen

    Middelalderen fant sted ca. 500-1500. Middelalderen fikk sitt navn under renessansen på 1400-tallet. Renessansemenneskene mente at middelalderen hadde vært en mørketid. Dagens historikere mener noe annet. De mener at mellom 500-1500 oppstod det nye riker, og mange av vår tid nasjonalstater begynte å ta form. Europeisk middelalder deles i underperioder: tidlig middelalder (ca. 500-1000), høymiddelalder (ca. 1000-1300) og senmiddelalder (ca. 1300-1500).
  • Period: 800 to 1536

    Norsk middelalder

    Middelalderen i Norge deles inn i underperioder: tidlig middelalder (800-1130), høymiddelalderen (1130-1350) og senmiddelalderen (1350-1536). Overgangen fra et samfunn som var styrt av småkonger og høvdinger, til et rike underlagt en overordnet kongemakt, er et sentralt utviklingstrekk i Norge tidlig middelalder. I høymiddelalderen begynte Norge ta form som en stat. Svartedauden var starten på senmiddelalder.
  • Period: 800 to 1130

    Vikingtida

    Første del av tidlig middelalder blir også kalt viktingtida. Når vikingene herjet i et område, kunne befolkningene bli nedslaktet eller lemlestet. Vikingenes brutalitet framgår av en rekke utenlandske beretninger.
  • 1420

    Den italienske renessansen

    Den italienske renessansen
    Renessansen er en sentral epoke i europeisk historie. Den starter i Italia på begynnelsen av 1400-tallet. Den italienske renessansen er den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid. Denne renessansen omtales som italiensk kulturs glansperiode.
  • Period: 1451 to 1506

    Kristoffer Columbus

    Kristoffer Columbus er en italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann. Han er kjent for å ha oppdaget Amerika i 1492. Da han egentlig skulle prøve å finne den vestlige sjøveien fra Europa til India. I løpet av 12 år foretok Columbus 4 reiser til Amerika.
  • 1517

    Luthers opprør

    Luthers opprør
    Den tyske munken og teologiprofessoren Martin Luther tok opp tråden fra Wycliffe og Hus og innledet det som kalles reformasjonen. Gjennom noen hektiske år gikk en reformbølge over først Tyskland og deretter flere andre land i Vest- og Nord-Europa. Resultatet var en varig splittelse av den romerske kirken.
  • 1519

    Erobringen av aztekerriket

    Erobringen av aztekerriket
    I 1519 gikk conquistadoren Hernan Cortes (1485-1547) i land på den meksikanske østkysten med en liten gruppe tungt utrustede soldater til hest. Uten støtte fra dronningen og kongen i Spania la de ut på en privat ekspedisjon på jakt etter rikdom, ære og ufrelste sjeler.
  • Period: 1536 to

    Norge i dansketiden

    I norsk historie kalles perioden 1536-1814 for dansketiden. Da mistet Norge sin selvstendighet og ble underlagt Danmark. I den første tiden etter 1536 lå Norge langt nede når det gjaldt folketall og økonomi, og statsapparatet fungerte dårlig. Etter hvert bedret forholdene seg. Forbedringen skjedde som følge av en sterk økonomi vekst drevet av nye næringer og en kraftig økning i folketallet. I løpet av perioden vokste det også fram en langt mektigere stat som ønsket fastere kontroll på samfunnet.
  • Statsmaktens utvikling

    Statsmaktens utvikling
    Trettiårskrigen hadde vært en kraftanstrengelse for alle de medvirkende statene. Utgiftene til militære styrker hadde lagt beslag på store deler av myndighetens ressurser. Det ble samtidig stadig klarere at større hærer var avgjørende for en stats evne å overleve. På 1600-tallet og framover fant det derfor sted en viktig utvikling mot en sterkere statsmakt mot Europa.
  • Period: to

    Trettiårskrigen

    Til tross for freden i Augsburg i 1555 var forsøkene på forsoning mellom katolikker og protestanter i Tyskland likevel skjøre. På 1600-tallet brøt det derfor ut nye strider. Den mest blodige var trettiårskrigen (1618-1648). Selv om den for det meste foregikk på tysk jord, trakk den til seg hærer fra en rekke land i Europa.
  • Period: to

    Eneveldet 1660-1800

    1660 ble oldenborgerstaten et enevelde. Innføringen av et absolutt monarki hadde flere årsaker. Danmark-Norge var på sammenbruddets rand etter mange års kriger mot Sverige, økende skattetrykk og uår i landbruket. Staten var nær konkurs etter å ha lånt kjempebeløp for å finansiere krigene. Det var også en dyp misnøye med det rådende statsstyret, spesielt med adelens posisjon. Særlig borgerskapet og embetsstanden ønsket i stedet en mer moderne statsform.