-
1350
Svartedauen
Før svartedauen kom til Norge skrev de norrønt altså gammelnorsk. Man ser et skille i språket i 10 årene etter 1350 tallet. For etter svartedauen kom en ny generasjon skrivekyndige. -
Period: to
Knud Knudsen
Den dannede tale.
Lærer og språkforsker.
Ville basere norsk skriftspråk på talemålet.
Bygge språket på overklassens dannede tale.
Renske språket for fremmedord.
Han ville kvitte seg med bløde konsonanter og erstatte de med harde. -
Period: to
Ivar Aasen
Selvlært og språkinteressert man.
Utvikle et nytt norsk skriftspråk bygd på talemåte.
Han var også en kunstner. -
Norges grunnlov
Norge blir uavhengig av Danmark og får egen grunnlov. En viktig tanke den tida var at nasjonen burde ha et eget språk. I grunnloven nevnes flere ganger "det Norske sprog", men hva var egentlig det Norske språk. -
Wergeland (om norske Språgreformation)
Henrik Wergeland vil fornorske dansken. Han bidro til å fornorske dansken. Han gjorde det i egen dikting, og han ville at man skulle snakke norsk i teatrene. -
Asbjørnsen og Moe
De skriver ned og utgir norske folkeeventyr. De bidro til å fornorske skriftspråket. De fant ut at det ville bli vanskelig og skrive ned eventyr fortalt på Norsk folkemål på Dansk skriftspråk. Dansken fanget ikke den Norske virkeligheten godt nok. -
Jamstillingsvedtaket
Da Stortinget vedtok at landsmålet skulle sidestilles med “det almindelige Skrift- og Bogsprog”, slo de fast at landsmålet til Aasen og Knudsens “riksmaal”, skulle være likeverdige målformer. Dette var en stor seier for Aasen – nå var landsmålet en offisiell og likestilt målform. -
Innføring av målparagrafen
Innføring av ”målparagrafen”, det vil si at skolekretsene selv kunne velge om de ville bruke landsmål eller riksmål. Skolen var en viktig arena for etablering av de ulike målformene. Den målformen elevene fikk opplæring i, hadde selvsagt mye å si for hvilken målform de kom til å skrive på seinere. -
Noregs Mållag
-
Rettskrivingsreform
-
2005
I 2005 var det for første gang siden 1981 vært en ny rettskrivingsreform i bokmål og nynorsk. Rettskrivings endringene gjelder fra 1. juli 2005.
I bokmål vil ikke alle endringene oppfattes som endringer, fordi de har tatt hensyn til utbredt språkbruk. En del lite brukte former går ut.
Nynorsken ble i hovedsak uendret. Dette var fordi departementet fant ikke grunnlag for å godkjenne de endringene språkrådet hadde vedtatt. -
2012
Ny rettskriving i nynorsk.
Bøyningsformer ble tatt ut av rettskrivningen.
Det som ble brukt av folket skulle være rett å skrive. -
I dag
Veldig uenige i Norge.
Engelsk er blitt en stor del av språket vårt.
Skal vi bytte til Engelsk?
Innvandrere.