-
Norge får egen grunnlov
I 1814 får Norge egen grunnlov, etter å ha vært under dansk styre i over 400 år. Etter tiden med dansk styre har det norske skriftspråket blitt fortrengt, og dansk er nå det regjerende skriftspråket. -
Den norske språkdebatten begynner
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget, og de får stadig mer makt. Samtidig har nasjonalromantikken kommet til Norge. Det er i denne perioden tanken om et eget norsk skriftspråk blir født. I den første tiden med språkstrid står det mellom de som ville holde på det danske skriftspråket, og de som ville fornorske det. -
Henrik Wergeland og fornorskningslinja
En av de mest framtredene personene i den første tiden med språkstrid var Henrik Wergeland. Wergeland mente at vi burde fornorske skriftspråket ved å ta i bruk flere ord fra det norske talemålet, og at skriftspråket slik skulle gradvis bli mer norsk. Linjen som Wergeland representerte kaltes fornorskningslinja. -
P.A. Munch og målreisingslinjen
Mange var sterkt imot at man skulle lage et norsk skriftspråk ved å sette norske ord og uttrykk inn i det danske skriftspråket. Peter Andreas Munch (1810-1863) var en av disse. Han mente at vi burde ta utgangspunkt i en dialekt som liknet på det norrøne språket, og bygge et skriftspråk på denne. Denne tanken var utgangspunktet for det som kalles målreisingslinjen. -
Knud Knudsens fornorskningslinje
Knud Knudsen (1812-1895) mente at Aasens målreisingslinje var for radikal. Han jobbet videre med Wergelands fornorskningslinje. Han jobbet som lærer, og så de pedagogiske problemene som oppsto rundt det danske skriftspråket. Han ville isteden lage et skriftspråk basert på "den dannede dagligtale"; det muntlige hverdagsspråket til eliten. Siden dette muntlige språket ikke var kjent utenfor byene ville Knudsen ta opp flere trekk fra dialektene. -
Period: to
Ivar Aasens arbeid
Ivar Aasen jobber videre med målreisingslinjen som P.A. Munch startet. Det er hans idé å konstruere et nytt skriftspråk basert på talemåtene rundt i landet. For han representerte dialektene det ekte norske, og det var en selvfølge at Norge måtte ha et eget nasjonalt språk. Folk rundt i landet snakket ulikt, og Aasen mente at dialektene som liknet mest norrønt. I 1840-årene reiste han rundt og samlet opplysninger om dialektene. -
Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe
I 1841 gir Asbjørnsen og Moe ut en samling av norske folkeeventyr. Dette bidrar til den økende nasjonalromantikken, og bevarelsen av norsk kultur -
Prøver af Landsmaalet i Norge
I 1853 utgir Ivar Aasen boken "Prøver af landsmaalet i Norge". Den tar utgangspunkt i de to bøkene han tidligere har utgitt. Med denne boken har Norge fått et nytt skriftspråk: landsmålet. -
Rettskrivingsreform
Etter sterk påvirkning fra Knudsen kommer det i 1962 en rettskrivingsreform i modersmaalet med innføring av enklere stavemåter. -
Period: to
Språkdebatten blir politisk
I 1870- og 1880-årene blir språkspørsmålet en del av politikken. Høyre støtter Knud Knudsens fornorskningslinje, mens Venstre støtter begge språkreformene. -
Stortingsvedtak
I 1878 vedtar Stortinget et forslag om at elevenes talemål skal være norm ved opplesning og muntlig fremstilling. -
Jamstillingsvedtak
I 1885 bestemmer Stortinget av landsmålet til Aasen skal være sidestilt med "Bogsproget" til Knudsen, i jamstillingsvedtaket. For Aasen var dette en stor seier. -
Riksmålsforeningen blir dannet
-
Unionen med Sverige oppløses
-
Stortingsvedtak om navn
I 1929 vedtar Storinget at riksmål skal hete bokmål, og at landsmål skal hete nynorsk.
