-
Norske Intelligenz
første norske avis seddel -
adresseavisen
Norges elste avis som endo finnes. Trondheim -
Landboeblad
Norsk Landboeblad vart gitt ut av Sivert Aarflot -
Stor Oppfinning
Sylinderet vart oppfunnen, og produksjonsprosessen vart meir effektiv. -
yttringsfrihet
Noreg var frigjort frå Danmark og fikk eiga grunnlov, gjennom grunnlova innførar vi yttringsfridomen -
Morgenbladet
Første norske Dagsavisen -
Ny Oppfinning
Rotasjonspressen blei oppfunnen og toke i bruk innen produksjon -
om lag 40 aviser i landet
-
Aasmund Olafson Vinje
Avisene var informasjonskjelda til folket om innanrikspolitikken. Vinje hadde ein vikteg possisjon som journalist i avisa Drammens Tidene. "Intet Provindsblad, der vi gjælde for velopdragent og "tidsvarende", tør længere mangle sin Kristiania Korrespondentartikel. Den er ligesaa nødvendig for Bladet, som en Dram paa morgenkvisten for sjoueren" (Krydseren 19.3.1851) -
aftenposten
Christian Schibsted -
Fjeldposten
Kristiania-mannen Andreas Halvorsen Våren 1883 ble boktrykkeren Olaf Olsen Berg hentet til avisa for å ta seg av den tekniske produksjonen. -
Dagbladet
Anthon Beng -
Muitalægje
Første samiske avis -
politisk talerør
Politiske parti tok nytte av avisene som eit mellomledd til folket -
Parlamentarisme
Fleire aviser etablerte seg som politiske talerør som: Dagsavisen på venstre side Settemaskinen vart ei oppfinning som også skjedde dette året, den hjalp til med den teknologiske utviklinga -
Fjeld-Ljom
Det ble en alvorlig konflikt mellom Berg og utgiverne som førte til at Berg i 1886 etablerte venstreavisa Fjeld-Ljom. Avisa har gått konkurs fleire gongar, men den er oppe og går idag. -
etablerte sosialdemokratene avisa Mauren
1912 skiftet navn til Arbeidets Rett. I 1910 ble det etablert ei samisk avis, Waren Sadme, som betyr ”budskap fra fjellet”. -
250 Aviser i Noreg
Grunna arbeiderbevegelsen gikk antallet aviset opp frå 40 til 250 -
Tyskland okuperte Noreg
Tysk okupasjon førte til at Nasjonal samling kom til makta. Det art innført reglar som pressen måtte halde seg til, ein av dei var at redaktørar måtte støtte partiet. -
55 aviser nedlagt
Det vart vanskeleg å byggje opp ei avis som hadde vore nede i fem år under krig, og difor endte historia for mange aviser her. Heilt frem til 1975 var aviser nedlagt og konkurs -
1960 Avisene fikk konkuranse
Fjernsyne kom, men avisene gav seg ikkje. Dei byrja å skrive om kjendisar frå TV, og trykka avisa i tabloideformat, slik at det skulle vera meir lesevennleg. I tillegg gikk dei over til fotosats. -
Støtteordningar
Det blir vedtoke støtteordningar for aviser etter at heile 55 gikk konkurs. -
politisk uavhengi
Avisene framsto no som uavhengige meiningsbærerar -
eigenprodusert Journalistikk
Det vart no låv å sette sitt eige stoff rett inn i avisene -
Nettbaserte aviser
Eit stort teknologisk skritt som kom med eit endo større skritt, internettet. Det vart enklare å oppdatere då alt gikk kjappare, og ein kunne sitte å redigere på ting etter at det var gitt ut. Papiraviser var fortsatt i sal, men fleire og fleire starta å lese nettbasert.
