Pressehistoria

By facebooker_2189514511269675

  • Norges første avis

    Norges første avis
    "Norske Intelligentz-Seddler" kom for første gang ut i 1763 og regnes som Norges første avis.

  • Adresseavisen i Trondheim

    Adresseavisen i Trondheim
    Adresseavisen i Trondheim er ein av dei avisene som enda fins i dag. Adresseavisen i Trondheim er den eldste.

  • Norsk Landboeblad

    Norsk Landboeblad
    I 1810 blei norsk Landboeblad gitt ut, denne var laget av Sivert Aarflot

  • Sylinderen kjem

    I 1811 kom sylinderen for første gang. Denna oppfinninga var med på å gjera produksjonen meir effektiv

  • Ytringsfrihet

    Ytringsfrihet
    No vart ytringsfrihet nedfelt i grunnlova. Ytringsfriheten var ein viktig forutsetning for framveksten av journalistikken.

  • Morgenbladet

    Morgenbladet
    Morgenbaldet var den første norske dagsavisen.

  • Rotasjonspressen

    Rotasjonspressen
    I denne årstallet blei rotsjonspressen oppfunnet og tatt i bruk under produksjonen av aviser.

  • 40 aviser

    I 1850 fantes det omlag 40 aviser i landet.

  • Jounalist Aasmund Olavsson Vinje

    Jounalist Aasmund Olavsson Vinje
    Avisene ga folk flest innsikt i norsk innenrikspolitikk og i det som skjedde i hovedstaden på den tiden. Som hovedstatskorrespondent for regipnsavisa Drammens Tidene hadde diktaren og journalisten Aasmuns Olavsson Vinje ein viktig posisjon.
    "Intet Provindsblad, der vil gjælde for velopdragent og ”tidsvarende”, tør længere mangle sin Kristiania Korrespondentartikel. Den er ligesaa nødvendig for Bladet, som en Dram paa Morgenkvisten for Sjoueren."
    (Krydseren 19.3.1851)

  • Avisene fann sin form

    Frå midten av 1800-tallet hadde avisene funnet sin form som nyhetsmeider.

  • Aftenposten

    Aftenposten
    Aftenposten blei etablert i 1860 av boktrykker Christian Schibsted.

  • Dagbaldet

    Dagbaldet
    Dagbladet kom for første gang i 1869.

  • Den første samiske avisa

    Den første samiske avisa
    Den første samiske avisa "Muittalægje kom i 1873.

  • Avis som talerør

    Slutten av 1880 blei avisene talerør for ulike politiske partier.

  • Innføring av parlamentarismen

    Innføring av parlamentarismen
    Innføring av parlamentarismen i 1884 var medvirkende til at dei politiske partiene Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet blei stifta. Fleire aviser etablerte seg som talerør for desse partiene, både nasjonalt og lokalt.

  • Sosial demokratene

    Sosial demokratene
    Sosialdemokratene etablerte avisa "Mauren", men seinare endra dei navnet sitt til Arbeiderens Rett"

  • 250 aviser i landet

    I 1918 var antallet aviser steget til 250 i landet. Mange av desse avisene hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen.

  • Store endringer i det norske avisbildet.

    Store endringer i det norske avisbildet.
    Den tyske okkupasjonen av Norge frå 1940 til 1945 førte til store endringer i det norske avisbildet. Quisling-regjeringen iverksatte ein såkalt "nyordning" der dei fleste arbeidaravisene blei stansa, mens det i andre aviser med tvang blei innsatt ein redaktør som støtta NS (nasjonal samling). Dette gjaldt blant anna aviser som Aftenposten, Bergens Tidene og Sunnmørsposten.

  • Teknologiske nyvinninger

    1950 var preget av teknologiske nyvinningar som medførte grunnleggende endringer i avisproduksjon og avisdistribusjon.

  • Aviser blir lagt ned

    Frå 1950 til 1975 blei 55 norske aviser lagt ned

  • Fjernsynet kjem

    Fjernsynet kjem
    No kom fjernsynet og skapte konkurranse for avisene. No forsøkte ein del aviser å ta opp konkurransen med det nye mediet, også som underholdningsmedium. Aviser som VG og Dagbladet skreiv om dei kjendisene folk blei kjent med i TV-ruta. For å gjøre avisene meir leservennlig blei avisene trykket i tabloidformat.

  • Avis over til fotosats

    Avis over til fotosats
    På 1960 tallet gjekk avisene over til fotosats.

  • Støtteordning for nr.-2-aviser

    Som ein direkte følge av avisene som blei lagt ned i 1950-1975 vedtok stortinget støtteordninger for nr.-2-aviser.

  • Avisene politisk uavhengige

    I 1970 blei avisene politisk uavhengige. Båndene til dei politiske partiene blei gradvis fjernet, og avisene framsto som uavhengige meiningsbærere.

  • Ny teknologi

    Ny teknologi på 1970-tallet gjorde etter kvart typografene overflødige, siden journalistene no kunne skriva inn tekstane sine sjølv.

  • Løye til å skrive egenprodusert stoff

    I 1982 fekk journalistene i arbeiderpressen lov til å skriva sitt egenproduserte stoff rett inn i avisenes dataanlegg.

  • Internettet kjem

    Internettet kjem
    Den neste store teknologiske omveltningen kom med internett på 1990-tallet. Nettavisene var lagt raskare i formidling av nyheter enn papiravisen. Den var til og med raskare enn konkurrentene i radio og fjernsyn. Papiravisene i Norge er i dag inne i ein fase der dei prøver å finne ut kass form og funksjon dei skal ha i framtida.