-
Period: 200 to 1350
Det eldste språket i Norge
Det er først ett par år etter år null at vi vet noe om germanernes språk. Det var nemlig da skrift for første gang kom i bruk her i nord. Den skriftformen heter runer og består av rette streker som er skåret inn i for eksempel stein. Språket på de eldste runeinnskriftene kalles urnordisk. I hundreårene mellom 400 og 700 skjedde det en enorm forandring i språket. De lange, urnordiske ordene ble forkortet. Den norrøne epoken varte fra ca. 700 til 1350, altså en periode på over 600 år. -
Period: 1350 to
Fra Svartedauden til ny selvstendighet
Mellomnorsk tid, dansketid -
Period: 1350 to
Mellomnorsk tid
Grunnen til at 1350 skaper et skille i språkhistorien, er den store pesten som rammet landet året før, i 1349. Over halvparten av befolkningene i landet døde og etterlot seg ødegårder. Den norske staten ble også svekket. Kongen og de som styrte landet, ble flyttet til Danmark. Norrønt var ikke lenger selvsagt som landets skriftspråk. men fortsatt fantes det folk i landet etter svartedauden, som pesten ble kalt, og selv om det ikke ble skrevet stort, ble det både snakket, sunget og fortalt. -
Period: 1550 to
Dansketid
Norge ble i 1536 fullstendig underlagt Danmark som et <Lydrike>, en koloni, og forble det helt til 1814. Fra midten av 1500-tallet ble skriftspråket helt dansk. Folk snakker dialekt, men de som behersket skrivekunsten, leste og skrev det danske skriftspråket. Den største og viktigste forfatteren i Norden på 1700-tallet var fra Bergen, men han skrev på dansk. han het Ludvig Holberg, og han dro til København allerede som 18 åring for å studere. -
En norsk stat og et norsk skriftspråk
I 1814 Hadde Norge endelig fått egen grunnlov og blitt en egen stat. Men den nye staten hadde ikke noe eget norsk skriftspråk. Skriftspråket var dansk. Fra 1830-årene begynte enkelte å tenke tanken at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. En av dem som tenkte slik, var dikteren Henrik Wergeland. Først og fremst ville han slippe til norske ord og talemåter, og på den måten fornorske det danske skriftspråket. -
Period: to
Ivar Aasen
Han ville verken beholde dansken eller fornorske dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene, og gjorde nettopp det. Bare 22 år gammel skrev han en liten avhandling på dansk om språktilstanden i landet. Den var inspirert av den debatten Wergeland hadde vært med i. Der foreslår Ivar Aasen at det burde samles inn ord og grammatiske opplysninger fra alle landsdelene. På grunnlag av dette skulle det utarbeides en ordbok og en grammatikk. Så kom han fram til et <Hovedsprog>.
