Høymiddelalder i Norge - Marius

Borgerkrigene

1130

Høymiddelalderen regnes ofte som en storhetstid i Norge, både politisk, økonomisk og kulturelt. Men før det kom så lang, hadde Norge i flere år vært preget av store indre motsetninger. I 1330 døde den norske kongen Sigurd Jorsdalfare. Dette betegner sagaskrivere og historikere som et tidskille, der Norge gikk fra en periode med fre og stabilitet til indre motsetninger og borgerkriger. Det var likevel ingen sammenhengende borgerkrigstid. Kilde: Alle tiders historie.

Norge som egen kirkeprovins

1152

På 1000-tallet var den norske kirken underlagt erkebispesetet i Hamburg-Bremen, og fra 1104 erkebispesetet i Lund i Sverige. I 1152-1153 ble Norge en egen kirkeprovins, med erkebispesetet i Nidaros. Kirkeprovinsen var direkte underlagt paven i Roma, og omfattet alt 11 bispedømmer- fem i Norge og seks ute på øyene vest i havene. Kilde: Alle tiders historie.

Magnus Erlingssons kongedømme

1156

Fra 1155 blusset indre spenninger og konflikter opp nok en gang, både mellom samkonger og ulike partier av stormenn. Lendmannen Erling Skakke gikk seirende ut av striden. I år 1161 fikk han sønnen Magnus Erlingssons. Magnus ble valgt og hyllet til konge på et allting i Bergen, og senere også i Trøndelag. Han var ikke en kongesønn, men av kongeslekt på morssiden, siden Erling Skakke var gift med en datter av Sigurd Jorsalfare.

Ny tronfølgelov

1163

Under møtet i Bergen der representanter for det verdslige og det geistlige aristokratiet i Norge var samlet i forbindelse med kroningen av kong Magnus, ble det vedtatt en ny tronfølgelov. Denne loven sa at Norge skulle være et kongedømme, og at eldste ektefødte kongssønn hadde førsteretten til tronen.

Kong Sverres opprør

1176

i 1776 kom Sverre Sigurdssons til Norge og hevdet at han var en kongessønn. Faren skal ha vært den norske kongen Sigurd MUnn som levde fraa 1133 til 1155. Sverre var født utenfor ekteskap og ble oppfostret på Færøyene. Der hadde han gått i prestelære. I 1777 ble han leder for en birkebeinerne, som var en fattig norsk opprørsflokk. De fikk det navnet på grunn av det dårlige fottøyet de brukte. Sverre ble hyllet som konge på et allting i Trøndelag. med dette utfordret han kongedømmet til Magnus.

Norgesveldet

1200

på 1200-tallet var Norge på sitt største geografisk og ble da kalt Norgesvelde. Områder som Jemtland, Båhuslen og Herjedalen som i dag tilhører Sverige, og øyene Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Suderøyene og øya man var alle på den tiden underlagt den norske kongemakten. Kongene inngikk også avtaler om grensene mot Sverige og Novgorodriket. Handelen økte betraktelig med andre land i denne perioden, spesielt med England og den tyske Hanasen.

Ekspanjonstid

1217

I 1217 fikk Norge en ny konge, Håkon Håkonsson. Med valget av han som konge i 1217, innledet det som er blitt kalt for storhetstiden i norsk middelalder. Historikere i dag er forsiktige med å bruke en slik betegnelse. De påfølgende årene med Håkon på tronen ble kongemakten styrket og styringen av landet ble fastere organisert. Folketallet økte, det ble produsert mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverdenen ble større. Derfor sier vi at dette er en ekspansjonstid.

Arvekongedømme

1260

I 1260 fikk landet en ny tronfølgelov. Tidligere hadde retten til å bli konge blitt bygd på en kombinasjon av arv og valg, men nå ble det innført arvekongedømme. Kongens eldste ektefødte sønn fikk førsteretten til tronen, og tronfølgeren skulle tas til konge uten noen form for valg.

Magnus Lagabøte

1280

Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter.

Unionstid

1302

I 1319 døde den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen sønner, men en ektefødt datter som het for Ingebjørg. Etter en revisjon av tronefølgeloven i 1302 var det nå tillatt for en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge. Derfor ble Ingebjørgs sønn, Magnus Eriksson konge gjennom arv. Han ble på samme id konge i Sverige også, fordi faren hans var av svensk kongeslekt. Dette første Norge og Sverige inn i en personalunion, en union av to ulike land med felles konger.