-
Første stenderforsamling på 175år
1 1780-årene stod Frankrike i fare for ett økonomisk sammenbrudd. Det var uår, hungersnød og elendige statsfinanser etter alle krigene hadde skapt en dyp krise. Nye inntekter var helt nødvendig, men Frankrike fikk ikke lov til å ta opp flere lån. Kong Ludvig 16. ønsket derfor å øke skattene og avgiftene til tredjestanden. Og måtte derfor kalle inn til en stenderforsamling. -
Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling
I forsamlingen hadde hver stand like mange delegater og stemmer, dette ønske tredjestanden at måtte endres fordi de bestod av 98% av befolkningen. Kong Ludvig 16 sa ja til at de kunne få dobbelt antall delegater, men fastholdt den gamle regelen om én stemme til hver stand. Siden både adelen og kirken var lojale ovenfor kongen, ville de sikre ham kontroll over forsamlingen. Dette skapte raseri i tredjestanden, de ville skape en ny grunnlov som i prinsippet oppløste eneveldet, revolusjonen igang -
Stormingen av Bastillen
Mistanken steg om at Ludvig 16. var i ferd med å vende seg mot revolusjonen. Grupper av håndverkere, småbutikkeiere og arbeidere begynte å organisere en folkelig milits som senere skulle å navnet Nasjonalgarden.
!4 juli eksploderte det. Rykter om at kongen planla en militæraksjon mot folket i Paris, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen på jakt etter våpen. Soldatene som voktet fengselet, ble massakrert, og over hundre demonstranter falt. -
Avskaffet Privilegiesamfunnet
Rystelsene sommeren 1789 ga de radikale i nasjonalforsamlingen mer innflytelse 4. august avskaffet de privilegiesamfunnet -
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
Erklæringen bryde på opplysningstidens tanker og bygde på flere av de samme ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Makten gikk ut fra nasjonen(folket), likhet for loven, medfødt rettigheter som frihet - private eiendomsrett og rettssikkerhet var grunnleggende for alle. Statens oppgave var å beskytte enkeltmennesket. De to neste årene arbeidet nasjonalforsamlingen med å reformere det franske politiske systemet. Økonomiske krisen første pri. -
Ny grunnlov
I september 1791 vedtok endelig nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et kontitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. prinsippene fra menneskrettighetserklæringen var innarbeidet, men gikk likevel ikke så langt som de radikale ønsket. Selv om loven nå sa alle var født frie skilte man mellom aktive og passive borgere. Stemmeretten var basert på formue og eiendom og gjaldt bare menn over 25 år. (drøy 4 av 26 mill kunne delta) -
revolusjonens blodigste fase
Nasjonalkonventet møttes for første gang september 1792, forsamlingen var dominert av to radikale føyer, begge med bakgrunn i jakobinerklubben. Nasjonalkonventets første store vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder, spørsmålet ble derfor hva de skulle gjøre med ham. "Fjellet" fikk gjennom sitt forslag om å henrette kongen -
Grunnlov endringer
Midt under kaoset i 1793 hadde nasjonalkonventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov enn den fra 1791. Alle menn på 21 år fikk stemmerett. Begrepet "brorskap" kom nå inn, og alle borgere var garantert funn ytrings- og trosfrihet. Fra nå av skulle folk tiltale andre med "du". I tillegg bel det i oktober innført en helt ny tidsregning og en ny kalender. -
Ludvig 16. død
- januar 1793 ble Ludvig 16. halshugget på skafottet. Bare noen måneder senere fulgte Marie Antoinette samme vei. Henrettelsen av kongen sendte sjokkbølger gjennom Europa.
