Fra Norges religionshistorie

Martin Luther

1500

På begynnelsen av 1500-tallet gikk munken og universitetslæreren Martin Luther til angrep på den katolske kirke. Han mente av mange av katolisismens skikker var i strid med Bibelen. Han mente at kirken trengte en omfattende forandring - en REFORMASJON

Reformasjonen kommer til Norge

1537

I 1537 kom den lutherske reformasjonen til Norge. Helt uforberedt på folk flest, og det er mye som tyder på at det tok lang tid før folket i Norge ble "luthersk". På denne tiden hadde staten makt til å straffe de ulydige, og de som åpent innrømmet at de fremdeles hadde katolsk tro, risikerte strenge straffer. Se video: https://www.nrk.no/video/reformasjonen_308421

Pietismen

1735

På begynnelsen av 1700-tallet kom pietismen til Danmark og Norge. Pietistene ønsket seg en religiøs fornyelse - en vekkelse. Vekkelse vil si en religiøs bevegelse som er preget av at mange får en ny, sterk tro og en ny måte å leve på. Myndighetene ønsket å bruke pietismen til å få mer kontroll over befolkningen. Kongen på denne tiden innførte i 1735 en ny lov om bruk av helligdagene. Alle voksne som hadde mulighet til det måtte møte opp i gudstjeneste i kirken på søndagene.

Konfirmasjon

1736

I 1736 kom loven om at all ungdom skulle få opplæring i den lutherske kristendommen. I denne opplæringen skulle Luthers katekisme stå i sentrum. Det var en lærebok i kristendomskunnskap, med spørsmål og svar. For å kunne bli konfirmert måtte ungdommene vise at de kunne innholdet i den lutherske tro, og de ble bare konfirmert hvis de besto prøven.

Skole for alle

1739

For at ungdommene skulle kunne gjennomføre konfirmasjonsundervisningen måtte de kunne lese og skrive. Derfor kom loven om folkeskole for alle i 1739. Denne tette forbindelsen mellom konfirmasjon og skole skulle vare helt til slutten av 1800-tallet.

Konventikkelplakaten

1741

Myndighetenes religiøse kontroll ble også viktig i en lov fra 1741. Den sa at det var tillatt å holde religiøse møter i hjemmene (konventikler), men bare hvis presten var med eller hadde godkjent møtet. Denne loven, konventikkelplakaten, fikk senere mye å si fordi den ble brukt til å forfølge Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauges folkebevegelse

1804

Hauge var en bondegutt fra Østfold som fikk en sterk religiøs opplevelse da han var 25 år Fra 1796-1804 reiste han over hele Norge som vekkelsespredikant og startet en stor folkebevegelse Han fikk mange tilhengere og medarbeidere, men myndighetene mente at han var en farlig mann for staten og kirken Høsten 1804 ble han satt i fengsel under elendige forhold, men bevegelsen han hadde skapt fikk stor betydning utover 1800-tallet

Læstadianismen

1840

Samene ble kristnet av nordmenn på 1700-tallet, men mange samer opplevde den lutherske kristendommen som noe fremmed, og de følte at språket og tradisjonene deres ble sett ned på Lars Levi Læstadius var en svensk prest som startet en stor vekkelse i 1840-årene, og slik fikk samene en form for kristendom som de kjente seg hjemme i

Misjonsbevegelsen

1842

Det Norske misjonsselskap ble stiftet i 1842, og flere nordmenn dro etter hvert til Afrika og Asia for å drive misjon ovenfor ikke-kristne. Mennene og kvinnene hadde misjonsmøter hver for seg. For første gang i Norge hadde kvinner en egen organisert aktivitet utenfor hjemmet.

Konventikkelplakaten blir opphevet

1842

Fra 1850-årene og hundre år framover snakker vi om storhetstid for det kristne lekfolket i Norge. Haugianerne hadde kjempet for retten til å være et selvstendig lekfolk innenfor kirken og i 1842 ble konventikkelplakaten opphevet. Veien var åpnet for det vi kaller lekmannskristendommen i Norge.

Vekkelser og bedehus

1850

Fra 1850-årene og utover oppsto det en rekke omfattende vekkelser i Norge. Predikanter dra fra sted til sted og holdt fengslende møter, og mange av tilhørerne ble omvendt. De vekkelseskristne ble en egen gruppe som skilte seg ut fra andre i bygda. I denne perioden ble det helt frem til andre verdenskrig bygd mange bedehus i norske bygder og byer.

Nye trossamfunn til landet - i tre bølger

1851

På midten av 1800-tallet var det begynt å komme nye trossamfunn til Norge. De fleste kom fra Amerika:
- Mormonerne (Jesu Kristi Kirke) kom i 1851, men møtte sterk motstand og fikk liten oppslutning. Litt senere kom metodistene og baptistene
- Mot slutten av 1800-tallet kom adventistene og Jehovas vitner
- Pinsebevegelsen ble den største. Den kom fra USA til Oslo i 1907, og vakte oppsikt med sine følelsesfylte og livlige vekkelsesmøter.

Frikirkene oppstår

1870

I 1870-årene var det en del lutherske kristne som dannet "frikirkelige foreninger" i protest mot statskirken. De syntes at ordningen med statskirke bidro til at både staten og prestene fikk for stor makt i kirken.