Den første sivilasjon til Norge i Dansketiden

Mesopotania- 5500 f.kr

5500 BCE

Mesopotania- Den Første Sivilisasjon befant seg i dagens Irak. Det var der jordbruket oppsto, dette førte til et samhold og dannet et samfunn der innbyggerne trengte hverandre for å overleve. Jordbruket var ved en elv, elven ble ofte oversvømt så den var årasken for overlevelse og en fare for å ikke overleve.

Egypt- faraoens rike

5000 BCE

Egypt var også en av de første sivilasjonene der jordbruk var sentralt for at samfunnet klarte og organisere seg og fungere. Oldtiden Egypt var en av de mektigste og ikoniske sivilisasjon i verdenshistorien pågrunn at den varte i over 3000 år og var såpass velfungerne.
Faraone som i senere tid har blitt sett på som ledere av samfunnet, ble sett på som "bro mellom menneskeheten og gudene". Disse faraone ble begravd i det som idag er pyramider. Egypterne hadde språk, tall og flere måle enheter.

Antikken Hellas 800 f.kr.

800 BCE

Antikken var en 100 år lang tidsperiode som er kjent for sin kunst, filosofi og demokrati. Hellas var ikke en samlet bystat, men over 100 forskjellige splittede bystater.

Perserkrigene 400 f.kr

600 BCE

Perserne ville ekspandere terriotriet sitt over Hellas: Det ble gjort flere forsøk på å erobre Hellas, men Persene ble slått av Grekerne hver gang. En av grunnene til at Grekerne lykkes var fordi Atherne og Spartane hadde gått inn i en sjelden allianse for å beskytte Hellas.

Antikkenes roma/ Romeriket

510 BCE

Romeriket begynte i en by i Italia, men endte som et imperium som strekte seg helt opp til England. Romeriket klarte dette siden når de ekspanderte ga de frie innbyggere en borgerett. Dette gjorde at mennesker ble mer velvillig til å ha romersk styre. De undertrykte ingen menneksegrupper og det var en ære og ha en militærsk karriere, noe som gjorde at folk ville være med i militeret. Roma hadde stemmerett til fåtall av borgere og ble derfor kalt et oligarki.

Fra bystat til imperium

200 BCE

Romerne var i mye konflikter med andre folkegrupper, grunnene er uklare men man tror at befolkningsøkning og behov for flere ressuser er sannsynlig. Romerne kom seirende ut av disse konfliktene, som førte til at roma ekspanderte. Befolkningen ble større jo flere erobringer Roma utførte, noe som førte til et behov for flere ressuser. Roma hadde store hærer med villige menn til og sloss siden det ble sett på som en bragd å gjøre det bra i militæret. Roma

Middelalder

500

Middelalderen er tidsrommet mellom romeriket fall og det vi kaller nytiden i eurpopeisk historie. Middelalderen har navnet sitt fra renessansen på 1400-tallet. De mente middelalderen var en mellomperiode og mørketid, derav navnet "middelalder". I nyere tid blir det sett på annerledes: Det oppstå nye riker, kirken ble mektig, jordbruk produksjon økte og folketallet helt til svartedaudem rammet Europa. Middelalderen blir delt inn i Tidlig, høy og senmiddelalder

Tidlig middelalder

501

Tidlig middel alder svært preget av kirken og at den var en fast faktor mellom en gammel og ny tid. Kirken tok på seg oppgaver som før hadde tilhørt staten, dette gjorde at de fikk mer makt og respekt. Kirken fikk kontroll over et område som ble kalt kirkestaten, der paven hadde makten. Det var tre store riker som preget middelalderen nemmlig Frankrike, det Østromerske riket og det Arabiske riket. Føydalisme var den mest brukte styreformen i tidlig middelalder.

Folkevandringstiden

600

Folkevandingstiden er en periode der det skjedde massive folkeforflyttninger i Europa. Det ble startet av at hunere trengte seg inn i Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde der fra før. Dette utløste en kjedereaksjon av forskjellige folkegrupper på vandring, for å finne seg et nytt sted å slå seg ned.

Høymiddelalder

1130

Høymiddelalderen var en rolig periode der jordbruk ble lettere å utføre grunnet varmere klima og mange gikk fra tobruksdrift til trebruksdrift. Korstogene prøvde å kristne Europa for å unngå krig. Kongemaktene ble styrket pågrunna av fastere styringsapparat, dette førte til utviklingen av stater. Pågrunn av lite uro var det lettere for nye handelsbyer og byliv til å blomstre. Alt dette førte til en befolkningsvekst på 50 millioner mennesker.

Korstog

1132

Paven ville fri Jerusalem fra muslimsk kontroll, og brukte argumenterte om at pilgrimene hans ble møtt dårlig. Paven ville samle folk om kirken og styrke sin posisjon som kristenheten øverste leder. Derfor satte han ut korstog som i første omgang skulle vinne tilake Jerusalem, men senre kristne Europa videre. Hvis man deltok i et korstog fikk man syndoforlatelse, og det bød på muligheter for å sikre seg jord, inntekter og makt. Et Korstog utrustet med soldater vant jerusalem.

Senmiddelalder

1350

Senmiddelalderen begynte med svartedauen der halvparten av Europas innbyggere døde, altså 40 millioner mennesker. Det tok lanf tid før folketallene steg igjen. Pesten førte til lavere matproduksjon og arbeidskraft, adelsmennene mistet derfor mye makt og det ble mye uro mellom bønder og adelsmenne. Det var også en hundreårs konflikt mellom England og Frankrike, om hvem som skulle være konge. Det ble en splittelse i kirken, noe som svekket kirken svært sterkt.

Det store skismaet

1378

Paven ville gjøre seg uavhengi fra verdslig makt. Selv om kirken hadde makten og jorden til å gjøre seg uvahengi, fant paven ut at det var i kirkens interreser og samberide med verdslig makt. Dette førte til et tettere samarbeid mellom pave og herskere. Under et pave valg klarte en fransk konge å presse fram en fransk pave. Den franske paven flyttet seg fra Roma til Frankrike, dette var ikke så godt likt. Det endte opp med to paver: en i Frankrike og en i Roma. Dette kalles "det store Skismaet"

Norsk middelalder 800-1536 tallet

Jan 1, 1400

Norsk middelalder kan også bli delt inn i 3 underperioder. Det største kjennetegnet i norsk middelalder er at vi gikk ifra masse små konger og høvdinger til et rike med en kongemakt. I likhet med resten av Europa ble Norge kristnet og kirken fikk stor makt. Befolkningen og jorrbruk florerte helt til svartedauen kom. Dette førte til at Adelen og kongemakten prøvde å bevare så mye av makten med å gifte seg på tvers av landegrenser, pågrunn av dette havnet vi i union med Sverige og Danmark.

Slaget på Stiklestad

Jan 2, 1400

Slaget på stiklestad blir sett på som et vendepunkt. Den Danske kongen knut den mektige ville ha Norge og brukte derfor usikkerheten blant høvdinger i Norge som mistet makten til Olav Haraldson, Norges konge på den tiden. Olav Haraldson flyktet landet når han fant ut om trusselen mot makten hans, men to år senere kom han tilbake med en hær. Kampen mellom Olav mot Knut og høvdingene heter slaget på stiklestad. Olav døde og knut fikk makten over Norge.

Oppdagelser og kulturmøter- Renessansen

1401

I denne perioden ville man distansere seg fra umiddelbar fortid, nemlig middelalderen dette gjorde til at Antikkens kunst og filosofi blomstret opp igjen, men ble fornyet. Pågrunn av nye penger som kom fra oppdagelser, handel mellom Europa og resten av verden og samt eksipdisjoner som oppdaget nye land. Møte mellom Europeiske utvandrere og innfødte ble katastrofalt pågrunn av mebrakt sykdom, Møte mellom forskjellige kulturer førte til nye blandingskulturer.

Amerika oppdages

1492

Pågrunn av kongemakter i Europa som lengtet etter makt og ressusser ble mange ekspidoisjoner sponset. Christoffer Columbus mente han hadde den raskeste sjøveien til Asia, og fikk skip og penger av den spanske dronningen selv om han var Italiensk. Når Columbus oppdaget Amerika trodde han at han befant seg i Asia, og kalt derfor de innfødte Indianere. Oppdagelsen av Amerika førte til at Spania ble en stormakt med økonomisk og politisk vekst.

Reformasjonen

1500

Reformasjonen begynte som et opprør mot paven og påstanden om at han var Kristi stedsfortreder. Det var flere og flere som stilte spørsmål mot den romerske kirken som bestemte innholdet i kristendommen. Dette opprøret førte til en varig splittelse i Kirken. Man sier at den ha to grener, den ene grenen er Katolsk der paven passer inn, mens den andre er protestantisk.

Religion og styreformer i Europa 1500-1789

1500

Kirken splittelse førte til konflikt mellom protestanter og katolikker. Dette gjorde at stater måtte ha resusser og miltær styrke til at det ikke skulle få katostrofale resultater. De begynte derfor å få en mer systematisk skatteinnkreving innenfor gitte landeområder, som igjen hadde effekten av sterkere stater. Derfor førte kirken sin reformasjon/splittelse til å styrke kongedømmer og stater. Alle ville samle mest handel og rikdom innenfor sitt område som styrket kongedømmer.

Norge i dansketiden

1536

Norge mistet all sin selvstendighet til Danmark. Etter en trist periode med lite innbyggere og økonomi pågrunn av svartedauen. Itelegg fungerte statsapparatet dårlig. Under Danmarks styre ble Norge et jorbrukssamfunn som hadde en sterk vekst i både befolkning og økonimisk. Norge hadde handel med andre land som var veldig gunstig for landets vekst. Etter en stund ble det mektigere og meltigere mennesker i Norge som ønsket at Norge skulle bli et selvstendig land med selvstendig styre.