Den Franske Revolusjonen

Stenderforsamlingen

1789

Frankrike var i en gjeldskrise etter flere dyre kriger pluss amerikanske revolusjonen. Store deler av befolkningen i tredjestanden sultet på grunn av dyre matpriser som led til opprørsstemning i byene. 1789 bestemte kong Ludvig den 16. at dette skulle bli stoppet. Kongen trengte mer skatter, selv om han var eneveldig kan han ikke gå imot adelen og kreve skatt uten videre. Derfor tilkalte Ludvig et møte hvor befolkning fra alle stendene møtes for å løse problemet (stenderforsamlingen).

Nasjonalforsamlingen

Jun 13, 1789

Frankrikes befolkning besto av tre stender. Første standen (adelen), andre (kirken) og tredje (resten av befolkningen). Da kongen tilkalte møte hadde hver stand representanter og en stemme. Men de to øvre stendene hadde mye større sjanser enn tredjestanden. De var rikere og viktigere for kongen. Derfor protesterte tredjestanden veldig sterkt mot denne urettferdige fordelingen. De gikk sammen og kalte seg «nasjonalforsamlingen» og mente at de var Frankrikes ekte befolkning.

Stormingen av Bastillen

Jun 14, 1789

Tredjestanden var mesteparten av Frankrikes befolkning, mange var fattige og hadde mangel på mat og penger. Nå når de tilhørte nasjonalforsamlingen hadde de mer makt. De var sinte av undertrykkelsen fra kongen i alle år og ønsket forandring raskt. Tilslutt tok folket helt av de stormet sinte inn i en gammel borg som het Bastillen ,som var et fengsel og våpenlager. De slapp løs alle fangene som kongen tidligere hadde kastet i fengsel og tok våpen.

Ballhuseden

Jun 20, 1789

Tredjestanden har i gang med en ny grunnlov som de hadde lovet. Men kongen godtok ikke dette først og stengte plassene hvor nasjonalforsamlingen hadde sine møter. Tilslutt ble de nødt til å bruke en tennishall, som er grunn til at hendelsen har fått navnet. De inngikk en pakt om at de alltid skulle stå sammen inntil konstitusjonen sikkert var etablert. Kongen måtte tilslutt gi seg og anerkjenne den nye grunnloven. stenderforsamlingen var blitt en nasjonalforsamling. Eneveldet skulle avvikes.

Grunnloven

1791

Landet var i ferd med å endre seg, ting måtte gjøres. Den 26. august 1789 ble erklæringen av menneskets og borgernes rettigheter. Det måtte bli mer likestilling selv om landet var enevelde. 4. august avskaffet adelen privilegier og føydalismen. Noen måneder senere ble kirkens makt brutt ned og adel helt avskaffet. Frankrike fikk tilslutt sin grunnlov september 1791 og slagordet for revolusjonen var «Frihet, Likhet og brorskap.» Og eneveldet var borte og 60% av mennene fikk stemmerett.

Slutt på monarki starten på republikk

1792

1. april starter Frankrike krig mot Østerrike. 21. september 1792 blir Frankrike en republikk. Et nytt nasjonalkonvent skulle styre og ble valgt med allmenn stemmerett. Ett år senere blir kongen drept. Krigen som startet i Frankrike hadde nå spredt seg til flere deler i Europa. Målet var å få spredt republikken til andre steder.

Skrekkveldet

1794

Revolusjonen begynte senere og «spise» fra sine egne. Da både kongen og Dronningen ble drept i januar 1793, tok de både prester og vanlig befolkning. Folket ville kvitte seg med det gamle, de som ikke var støttende eller «gode nok» til å være med i en slik revolusjon ble henrettet. Over 40 000 mennesker ble drept på denne korte perioden. Det var en mann ved navnet Maximilien Robespierre og velferdskomiten som styrte. Tilslutt ble lederen selv Robespierre henrettet juli 1794.

Napoleon startskupp

1799

Noen år etter skrekkveldet ble monarkiet gjeninnført da Napoleon fikk makten i 1799. Han ga folket tre konsuler som skulle lede staten og gjorde seg selv til keiser i 1804. Napoleons kriger startet i 1803 å erobret Europa og gjorde slektningene til konger i de andre landene. Dette var et tap for republikken, men Napoleon beholdt noe av grunnloven. Han laget en egen lovbok «lovboken code Napoleon» Den inneholdt religionsfrihet, eiendomsrett og likhet for loven.

Slutten

1815

Det begynte å gå dårlig for Napoleon etter et forsøk på Russland. Han måtte tilslutt overgi seg i 1814, men kom tilbake igjen og tapte på Waterloo i 1815. Eneveldet slutter ikke her, Frankrike har vært igjennom flere revolusjoner etter Napoleonskrigene. Og tilslutt endte Frankrike opp som en republikk som vi kjenner i dag.