-
Period: to
Den franske revolusjon
-
Stenderforsamlingen samles
Den franske kongen Ludvig 16. kalte inn til stenderforsamling for første gang på 175 år den 5.mai 1789. Bakgrunnen for dette var at kongen ønsket å skrive ut nye skatter. Dette var ikke lov i følge den franske tradisjonen uten å få et samtykke fra en stenderforsamling. Nye inntekter var helt nødvendig, da Frankrike var på kanten til et økonomisk sammenbrudd. Uår, dårlig vær, hungersnød og elendige statsfinanser etter alle krigene hadde skapt en dyp krise -
Tredjeforstanden erklærte seg som nasjonalforsamlingen
I stenderforsamlingen var det ca like mange delegater for hver stand. Tredjestanden representerte 98 prosent av befolkningen, og krevde da å få dobbelt så mange mandater som de to andre til sammen. Pluss at hver representant skulle ha en stemme. Tredjestanden fikk doblet antall delegater, men kongen tviholdt om en stemme til hver stand. Kongens beslutning skapte raseri i tredjestanden. De erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling den 17.juni -
Stormingen av Bastillen
Rykter om at kongen planla en militæraksjon mot folket i Paris, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen. Grunnen var tilgang på våpen og ammunisjon. Soldatene som voktet fengselet ble massakrert, og over hundre demonstranter drept. Uroen spredte seg fort til andre deler av landet, særlig bøndene -
Avskaffelsen av privilegiesamfunnet
Nasjonalforsamlingen avskaffer ved lov alle av de føydalavgiftene. Alle rettigheter og privilegier som adelen hadde hatt tidligere avskaffes natt til 5.august. Dermed er standssamfunnet opphevet. -
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
Erklæringen bygde på mange av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. -
Kvinnetoget til Versailles
Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles. Det var stor mangel på brød i Paris, og både i hovedstaden og i store deler av Frankrike var det hungersnød. Kongen ble tvunget til å åpne sine forråd og tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset. -
Nasjonalforsamlingen vedtok ny grunnlov
Med denne grunnloven kalles Frankrike formelt for et konstitusjonelt monarki. Det betyr at kongens makt er begrenset av en konstitusjon. Makten skulle deles i tre: lovgivende, utøvende og dømmende makt.Menneskerettighetserklæringen innledet grunnloven. Den skilte mellom aktive og passive borgere. Det innebar i praksis at stemmeretten kun var forbeholdt menn over 25 år som hadde formue og/eller eiendom. Staten konfiskerte kirkens eiendommer. -
Kongen og dronning arrestert og fengslet
Kong Ludvig 16. og dronning Antoinette ble oppdaget idet de utkledd som borgerskap prøvde å flykte til Østerrike. Bakgrunnen var det mange fryktet, nemlig at kongen i skjul prøvde å motarbeide revolusjonen. Arrestasjonen ble tolket som et bevis på at kongen stod i ledtog med utenlandske makter. -
Krigserklæring mot Østerrike og Preussen, og opprettelse av nasjonalgarde
Krigen hadde utgangspunkt i revolusjonen på den måten at den var en krig mellom dem som støttet revolusjonen og ville spre ideene og dem som fryktet revolusjonen og ville stoppe den. Krigen "radikaliserte" den revolusjonære bevegelsen. Jakobinerklubben og sansculottene ønsket å avskaffe kongedømmet og erstatte det med en republikk. Hensikten var hele tiden å gjøre alt for å forsvare revolusjonen. En gruppe som vi kaller girondinerne var bekymret for at sansculottene ville gå for langt. -
Period: to
Terroren
De neste par årene var revolusjonens blodigste fase. Krigen gikk dårlig, og frykten for at kongen skulle greie å mobilisere sine tilhengere, vokste. -
Allmenn verneplikt innført
Revolusjonen var i ferd med å bli et fullstendig kaos, og for å få kontroll over situasjonen vedtok nasjonalkoneventet allmenn verneplikt for menn mellom 18 og 25 år. Behovet for nye soldater var stort. -
Ny mer demokratisk grunnlov vedtatt
Midt under alt av kaoset hadde nasjonalkoneventet vedtatt en enda mer demokratisk grunnlov enn den fra 1791. Alle menn på 21 år fikk stemmerett, ordet "brorskap" kom nå inn, og alle borgere var garantert full ytrings- og trosfrihet. -
Period: to
Terrorveldet
-
Kong Ludvig 16. henrettet
Kong Ludvig 16. ble dømt for forræderi og dømt til døden ved henrettelse. Ble henrettet ved giljotinen -
Dronning Marie Antoinette henrettet
Dronning Marie Antoinette lider noen måneder senere av samme skjebne som sin mann. Hun blir henrettet ved giljotinen -
Period: to
Direktoriet
Etter Robespierres fall vedtok nasjonalkoneventet enda en ny grunnlov. revolusjonsrettheten var sterk, og de fleste ønsket å gå tilbake til en mer moderne republikk. Statsapparatet skulle nå bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer, altså direktoriet. -
Napolen gjør statskupp
-
Napoleon Bonaparte erklært som keiser
