-
Innkalling til stenderforsamling
Politisk uro og misnøye bland befolkningen gjorde at kong Ludvig 16. måtte kalle inn til stenderforsamling for første gang på 175 år, da han i følge fransk tradisjon ikke hadde lov til å skrive ut nye skatter uten samtykke fra stenderforsamlingen -
Tredjestanden erklærer seg nasjonalforsamling
Tredjestanden, 98% av befolkningen, så seg lei på å ikke bli hørt i saker som angikk styre og stell, og erklærte seg Frankrikes rettmessige nasjonalsamling. Kong Ludvig gikk til en viss grad med på dette -
Stormen på Bastillen
Ryktene om en militæraksjon rettet mot folket i Paris fikk det til å eksplodere blandt innbyggerne i Paris, som stormet fengselet og våpenlageret Bastillen, et tidligere symbol på kongens enevelde og suverene status. Dagen er i dag Frankrikes nasjonaldag -
Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtas
Nasjonalforsamlingens innflytelse økte, og 26. august ble erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den bygde i stor grad på filosofiske prinsipper, som Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp, og ellers tanker og prinsipper fra den amerikanske revolusjonen. -
Ny grunnlov vedtas
I september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen en ny grunnlov som fokuserte på friere handel og menneskerettighetserklæringen, økonomisk vekst, samt at Frankrike nå var et konstitusjonelt monarki. -
Kongen og dronningen forsøker å flykte
Kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette forsøker å flykte, men arresteres på grensen og føres tilbake Paris. Misnøyen mot en konge som prøvde å frykte fra sitt folk økte. -
Jakobinerne tar kontrollen over Paris og erklærer krig
Høsten 1791 rykket Jakobinerne, en gruppe velstående og høyt utdannede medlemmer av tredjestanden, inn i Paris, og tok kontrollen over styresmaktene der. Året etter erklærte de krig mot Østerrike og Preussen, samt vedtok en nasjonalgarde på 20 000 mann til å beskytte Paris -
Period: to
Robbespierres systematiske terror
Juristen Maximilien Robespierre leder den såkalte velferdskomiteen bestående av en rekke domstoler rundt om i landet, og sørger for halshuggingen av mange gamle revolusjonærer. Han fjerner også alle spor etter det gamle styret, samt organiserer et svært mannssterkt og effektivt militær. Han ble giljotinert av motstandere i juli 1794. -
Kong Ludvig 16. halshugges
Kongen plasseres i giljotinen etter et vedtak gjort av nasjonalkonventet, kort tid etter også hans kone Marie Antoinette -
Napoleon kommer til makta
Det franske folk var splittet og preget av kaos, og trengte sårt en som kunne trå inn som leder og ta kontroll over landet. Generalen Napoleon Bonaparte ble vedtatt som førstekonsul og suveren leder. Han erklærte seg seinere som keiser, og var i praksis derfra diktator. -
Period: to
Napoleon tar over Sentral-Europa
Iløpet av relativt kort tid kriger Napoleons menn seg gjennom det sentrale Europa, og legger områdene enten direkte under Frankrike, eller setter familie eller andre Frankrike-vennlige ledere til å styre for seg der. Han begynte også å omorganisere de tyske fyrstedømmene, og endret heile det geografiske Europa. -
Slaget ved Trafalgar
Den Franske marinen ble knust av den britiske utenfor byen Trafalgar sør-vest i Spania. Det mislykkede invasjonsforsøket sikret britene suverenitet på havet langt fremover, da store deler av den franske flåten ble ødelagt. -
Napoleon angriper Russlandq
Sammen med 600 000 mann gikk Napoleon til angrep mot Russland. Russernes brentejordstaktikk ga Napoleon lite motstand, men ei heller mat og husly. Napoleon kom til slutt frem til Moskva, men her var det heller ikke livsgrunnlag igjen, og franskmennene startet på retretten. Lite forsyninger, sykdommer og ekstrem kulde gjorde at kun en tredjedel av soldatene returnerte. Dette regnes som et av Napoleons største nederlag. -
Napoleon beseires for første gang
En angrepskoalisjon bestående av soldater fra Prøysen, Russland og Østerrike slo franskmennene ved Leipzig i Tyskland, og Napoleon ble forvist til øya Elba utenfor Italia. -
Slaget ved Waterloo
Napoleon gjorde comeback sammen med en liten gruppe væpnede menn, og på sin ved fra Sør-Frankrike til Paris rekrutterte han stadig folk, men måtte se seg slått ved Waterloo. Han ble på ny sendt i eksil, denne ganga til øya St. Helene langt ute i Atlanterhavet. Her levde han til sin død i 1821 -
Wienerkongressen
Østerrike, Preussen, Russland og Storbritannia ønsket å gjenopprette maktbalansen i Europa, og gjenopprettet så langt det gikk de landegrensene som hadde eksistert før 1789. Dette markerer slutten på den franske revolusjonen.
