Den franske revolusjon

  • Period: to

    Generalstenderforsamling

    Stenderforsamlingen 1789 i Frankrike ble sammenkalt av Ludvig XVI i Versailles 5. mai. Dette var den første stedenforsamling i Frankrike siden 1614. Bakrunnen for møtet var den dårlige stasfinansielle situasjonen som førte til matmangel og uro i landet og stigende matpriser og oprørsstemning i byene. Møte var omfattet med stor interesse, og en menneskemengde hadde samlet seg i Versailles for å se riksstendene innta møtesalen.
  • Period: to

    Tredjestanden erklærer seg som nasjonalforsamling

    1. juni var dagen tredjestandens representanter kom sammen og erklærte seg som nasjonalforsamling. Frankrikes eneveldige konge Ludvig XVI hadde problemer. Den franske staten var kanerott på 1780- tallet, og borgerne protesterte. Til slutt ble stendene sammenkalt, folkets representanter. 17.juni samlet 3.standen seg og erklærte seg som «nasjonalforsamling». Tre dager senere måtte Ludvig XVI gi opp, og beordret adel og geistlige til å slutte seg til tredjestanden. Mange hadde allerede gjort det.
  • Period: to

    Stormingen av Bastillen

    Patriotpartiet ble støttet av arbeidsfolk, soldater og borgere i Paris, som fryktet at kongen skulle løse opp forsamlingen med makt. 14. juli 1789 brøt det ut masseopprør i Paris. Pariserne stormet Hôtel des Invalides som var et militært lager, på jakt etter våpen. Deretter angrep de Bastillen, en middelaldersk festning brukt som fengsel, som også utgjorde byens største kruttlager etter at dette hadde blitt flyttet fra Invalidehotellet til Bastillen noen dager tidligere.
  • Period: to

    Menneskerettighetserklæringen

    I 18789 ble eneveldet avskaffet og nasjonalforsamlingen vedtok en erklæring om menneskerettighetene. Det ble fastslått at alle mennesker er født frie og like, og all myndighet i samfunnet må utgå fra folket. Erklæringen inspirerte og preget den senere demokratiske utviklingen i Europa.
  • Period: to

    Kvinnetoget til Versailles

    Kongemakten og hoffet hadde imidlertid ikke gitt opp motstanden mot de revolusjonære tiltakene, og den politiske situasjonen var spent. Med dette som bakgrunn, og oppildnet av brødmangel og høye priser, toget en menneskemengde dominert av kvinner ut fra Paris 5. oktober. Målet var Versailles der kongefamilien holdt til. De tvang kongen til å godkjenne nasjonalforsamlingens beslutninger, og førte hoffet og nasjonalforsamlingen (som hadde hatt tilhold i Versailles) til Paris.
  • Period: to

    Første Grunnlov

    Nasjonalforsamlingen utarbeidet det en ny grunnlob som trådte i krft i september 1791, I likhet med den amerikanske uavhengighetserklæringen ble den nye franske grunnloven innledet med nettopp menneskerettighetserklæringen.
  • Period: to

    Frankrike erklærer krig mot Østerrike + Preusen

    På dette tidspunktet hadde Storbritannia gått inn i krigen mot Frankrike, sammen med Østerrike og Preussen. De franske styrkene klarte ikke å holde på Belgia og Rhinland, og fienden truet igjen Paris. Dette styrket de mest radikale revolusjonære, og 2. juni 1793 lyktes Berget i å forvise girondinernes ledere fra nasjonalkonventet. Dette skjedde ved hjelp av politisk aktive arbeidsfolk og små næringsdrivende i Paris, de såkalte sanskulottene. En rekke girondinere ble senere henrettet.
  • Period: to

    Terroren

    Var en periode under den franske revolusjonen som var karakterisert av brutal undertrykkelse. Fra juni 1792 til juli 1794 gjennomførte den franske revolusjonslederen Maximillien de Robespierre et jernhardt diktatorisk styre. Terroren var både religiøs, politsk og økonomisk. Maximillien hevder at folkets fiender det vil si ikke republikanerne, måtte dø.
  • Period: to

    Kongen ble hendretet

  • Period: to

    Direktoratet

    En ny grunnlov med begrenset stemmerett ble vedtatt. Dette var et regjeringsorgan som fikk den utøvende makten med den nye grunnloven. 10 mai 1796 ble Francois- Noel vnstresammensvergelse avverget, sep 4. 1797 gjorde direktoriet statskupp rettet mot rojalistene. 1799 gikk venstre- og høyreopposisjonen i det folkevalgte råd sammen og forandret ved kupp direktoratets sammensetning. Jakobinerklubben ble gjenopprettet. nov. 1799 tok Napoleon makten etter et militærkupp