-
Sjuårskrigen
Frankrike var innblandet med flere væpnede konflikter i løpet av 1700-tallet. Den mest omfattende var sjuårskrigen der flere europeiske stormakter deltok i, 1756-1763.
Disse konfliktene var en av de største årsakene til at Frankrike havnet i en politisk og økonomisk krise. -
Uavhengighetskrigen
Amerikanske kolonier fikk støtte fra Frankrike til uavhengighetskampen mot Storbritannia. Denne varte fra 1775 til 1783. -
Dårlig periode - årsaker til skattingen
I 1780-årene begynte ting å gå i dårlig retning. Økonomisk sammenbrudd: kostbare kriger, dårlig vær, sviktende avlinger og hungersnød forsterket krisen. Internasjonale kredittmarkedene ga ikke Frankrike flere lån. -
Stenderforsamlingen
Skatteleggingen måtte godkjennes av stenderforsamlingen: Førstestanden (kirkens menn), Andrestanden (adelen, 2% av befolkningen og fritatt for skatt) og tredjestanden (alle andre som betalte skatter og avgifter). Ludvig den 16 måtte innkalle for første gang siden 1614 (første gang på 175 år). -
Nasjonalforsamling
Tredjestanden ble forbannet ovenfor stemmesystemet som sikret det kongen ønsket å ha. Derfor erklærte de Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling og ville utarbeide en ny grunnlov. "En presset Ludvig 16. aksepterte tilsynelatende erklæringen og godkjente dermed i prinsippet oppløsningen av eneveldet. Revolusjonen var i gang." -
Stormingen av Bastillen
"Rykter om at kongen planla en militæraksjon mot folket i Paris, fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen på jakt etter våpen og ammunisjon. Soldatene som voktet fengselet, ble massakrert, og over hundre demonstranter falt. Uroen spredte seg raskt til andre deler av landet der særlig bøndene gjorde opprør. I mange tilfeller stormet de godsene og brente arkiver som dokumenterte bøndenes gjeld og forpliktelser." -
Period: to
Den franske revolusjonen
-
Privilegiesamfunnet var avskaffet
Som resultat av sommeren 1789, fikk den radikale nasjonalforsamlingen mer innflytelse.
4. august avskaffet de privilegiesamfunnet, og 26. august ble Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt.
De tok inspirasjon fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. De neste to årene jobbet den franske nasjonalforsamlingen med å reformere det franske politiske systemet. -
Nasjonalgarden
Uroen med matmangelen og den økonomiske krisen spredte seg blant folket.
"Bøndene tydde til skattenekt og angrep godseierne og kirkens folk. Panikken spredte seg også til de store byene der prisene på brød gikk i været, samtidig med at arbeidsløsheten steg dramatisk. Grupper av håndverkere, småbutikkeiere og arbeidere begynte å organisere en folkelig milits som seinere skulle få navnet Nasjonalgarden."
Ting var i meget dårlig stand.