-
Period: to
Den førrevolusjonære fasen
Kongen prøver å skattlegge adelen og tredjestanden i større grad grunnet Frankrikes dårlige økonomi og skattesystem etter bidraget i den amerikanske uavhengighetskrigen. Dette skaper konflikter og en stenderforsamling oppstår etter krav fra adelen. Flere spørsmål i forhold til forsamlingens politiske funksjon blir ikke besvart. Dette fører til at borgerne tar ansvar på egenhånd å oppretter en nasjonalforsamling. Hendelsene under denne perioden regnes som de utløsende årsakene til revolusjonen. -
Period: to
Den juridiske revolusjon
Under den juridiske revolusjonen er det splid mellom de privilegerte (første og andrestanden) og tredjestanden i forhold til hvordan man teller stemmer. Dette fører til at tredjestanden som bestod av borgerne/folket oppretter nasjonalforsamlingen som skal vedta en grunnlov for Frankrike. Med andre ord oppstår en ny politisk makt som forkaster eneveldet. -
Generalstendene samles
Generalstendene møtes i Versailles litt utenfor Paris for å diskutere flere konflikter knyttet til stemmesystem og maktfordeling. Tredjestanden krevde at hver enkelt mann skulle telle en stemme. Dette ville gi adelen og de geistlige mindretall siden forsamlingen bestod av 600 fra tredjestanden og 300 fra første og andrestanden. Dette møtet resulterte i større splid mellom majoriteten av adelen og tredjestanden. Dette møtet markerer slutten på førrevolusjonen -
Stormingen av Bastillen
Bastillen er en festning i Paris som ble brukt som fengsel i 1789. Folk som ble fengslet av kongen uten rettssak ble ofte satt her og derfor stod bygningen som et monument for kongens urettferdige makt over folket.14. juli bryter det ut masseopprør i byen og etter noen timer stormer revolusjonære Bastillen på jakt etter våpenlageret. Noen dager senere rives bygningen som et symbol på seieren over et rettsløst enevelde. -
Nasjonalforsamlingen opprettet
Siden møtet i Versailles ikke førte til noen enighet valgte tredjestanden å ta saken i egne hender ved å erklære seg som en nasjonalforsamling. I motsetning til generalforsamlingen fungerte nasjonalforsamlingen som lovgivende maktorgan representert ved folkestyre. -
Ballhuseden
Etter stiftelsen av nasjonalsamlingen av medlemmene en ed i Versailles' ballhus. Løftet omhandlet hvordan forsamlingen ikke skulle gi seg før landet hadde fått en grunnlov/forfatning -
Føydalismens opphevelse
Etter Bastillens fall vokste det frykt blant folket. Bøndene vendte seg mot sine godseiere og ødela dokumenter som omhandlet føydalavgifter og godsprivilegier. Denne holdningen likte ikke nasjonalforsamlingen som bestemte seg for å avskaffe alle privilegier for å forhindre konflikten fra å eskalere. Dette skapte uroligheter blant privilegiesamfunnet, men faktum var at de føydale rettighetene og systemet ikke lenger fantes. -
Menneskerettighetserklæringen
Inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen skrev La Fayette menneskerettserklæringen. Noe av hoved essensen i erklæringen balanseres rundt frihet, eiendomsrett, trygghet og rett til å gjøre motstand mot undertrykkelse. Dokumentet fastslår samt at makten ligger hos folket og definerer rettssikkerhet. -
Kvinnene marsjerer til Versailles
Etter et år med dårlige avlinger ble brødprisen skyhøy, noe som skapte økt misnøye blant folkene i Paris. 5. oktober toget en menneskemengde dominert av kvinner i retning Versailles hvor kongefamilien bodde. Menneskemengden tvang kongen til å godkjenne nasjonalforsamlingens beslutninger og plasserte familien under bevoktning i Tuileriene. Dette betydde at folket hadde større kontroll på kongen og de revolusjonære fikk større innflytelse i nasjonalforsamlingen. -
Konstitusjonen ferdigstilt
Innen høsten 1791 var konstitusjonen (grunnloven) vedtatt og Frankrike erklært konstitusjonelt monarki. Det vil si at kongen er landets overhode, men besitter ingen lovgivende eller utøvende makt. Konstitusjonen økte spenningen mellom kongen som søkte hjelp utenfra og de revolusjonære som ville spre revolusjonen ytterligere. -
Period: to
Revolusjonære konflikter
-
Krig mot Østerrike
Spenningen etter innføringen av konstitusjonen skapte ambisjon blant flere av mennene i nasjonalforsamlingen som erklærte krig mot Østerrike april 1972. Krigen gikk svært dårlig for Frankrike og de revolusjonære vendte seg mot kongen og hoffet med mistanke om forræderi. -
Stormingen av residensslottet
Med mistanker om forræderi fra hoffet og kongen valgte de revolusjonære å suspendere kongen før han ble fengslet. Residents slottet Tuileriene ble så brukt som tilholdssted for nasjonalkonventet frem til Napoleon tar makten. -
Slaget ved Valmy
Revolusjonen hadde vekket nasjonalistiske tanker blant franskmenn og flere vervet seg til tjeneste i hæren. Dette var avgjørende for seieren over de prøyssiske og østerrikske styrkene. Ved Valmy i Frankrike seiret en underlegen gruppe franske tropper over prøyssiske og østerrikske styrker. Sammen med nytt kampmot og nasjonalismens inntog greide franskmennene å okkupere Belgia og Rhinland. -
Nasjonalkonventet opprettes
Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny forsamling kalt Nasjonalkonventet. Denne forsamlingen skilte seg fra nasjonalforsamlingen ved allmenn stemmerett. En av nasjonalkonventets første beslutninger var å avskaffe kongedømmet og erklære fransk republikk. -
Skrekkveldet
Under skrekkveldet påvirker krigen med utlandet til politisk uenighet. Rojalister og katolikker truet revolusjonen fra innsiden og motstanden til kontrarevolusjonære økte. Nasjonalkonventet måtte alliere seg med venstresidens krefter for å motstå kontrarevolusjonen. Dette gjorde så fanatiske politiske ideer fikk utspilt seg og la grunnlaget for skrekkveldet. Totalt døde rundt 40 000 mennesker mellom 1793 og 1794. -
Henrettelsen av Ludvig 16. (XVI)
Kong Ludvig (Louis) XVI blir anklaget for landsforræderi av nasjonalkonventet og dømt til henrettelse ved giljotinen -
Henrettelsen av Marie Antoinette
Dronning Marie Antoinette blir henrettet som følge av kong Ludvig sin henrettelse. Årsakene er litt uklare, men det kan tenkes at hennes mangel på sympati over det franske folket sammen med trusselen hun utgjorde mot revolusjonen var nok til å dømme henne for forræderi og incest. -
Henrettelsen av Robespierre
Maximilien Robespierre var en frontfigur for skrekkveldet og terroren som fulgte under revolusjonen. Henrettelsen symboliserte derfor slutten på terroren og de grusomme omveltningene under perioden. -
Ny forfatning
Grunnet Frankrikes radikale retning og de politiske konfliktene ble en ny grunnlov skrevet som gjorde direktoriet et regjeringsorgan. Direktoriet måtte balansere høyre og venstresiden noe som skapte ustabilitet og sviktende politisk legitimitet. -
Fructidorkuppet
-
Period: to
Napoleonstiden
-
18 Brumaire-kuppet
Napoleons statskupp den 9. november 1799 foregikk uten voldelig konflikter eller blodsutgytelse. Den tidligere upopulære regjeringen kaldt Direktoriet ble avkastet og erstattet med konsulat. Konsulatet bestod av 3 konsuler, men Napoleon som førstekonsul kan i praksis kalles enehersker. -
Danmark-Norge deltar i nøytralitetsforbundet
Danmark-Norge ønsket å forbli nøytrale under Napoleonskrigene og meldte seg inn i nøytralitetsforbundet sammen med Sverige, Preussen og Russland. Forbundet hadde militærmakt som en sikkerhetsfaktor for landenes nøytralitet og forsvaret av trekanthandelen. -
Angrepet på Københavns red
Etter Danmark-Norges innmeldelse i nøytralitetsforbundet hadde stemningen ovenfor Storbritannia sunket betraktelig. Etter flere mindre konflikter mellom britiske og Dansk-Norske skip bestemte Storbritannia seg for å angripe København. Kampen ble kortvarig og Danmark-Norge som den tapende part måtte melde seg ut av nøytralitetsforbundet. -
Fredstraktaten i Amiens
Etter bytte av britisk statsminister foreslår Storbritannia en fredsavtale med Frankrike. Napoléon Bonaparte godkjente avtalen og som resultat måtte både Frankrike og Storbritannia gi fra seg områder de tidligere hadde kapret. Les mer her -
Krig med Storbritannia
-
Code Napoléon
I perioden 1804 til 1810 opprettet Napoleon flere nye lover som reformerte Frankrike som nasjon. Selv var Napoleon et barn av revolusjonen, noe som gjenspeilte seg i lovene. Totalt ble det skrevet 5 lovbøker som ofte refereres til som "les cinq codes" og omhandlet sivilrett, handelsrett, straffeprosess, strafferett og privatrett. Oppsummert omformet de forholdet mellom enkeltpersonen, den juridiske staten. Les mer her -
Storbritannia danner ny koalisjon
Storbritannia, Sverige, Russland, Østerrike og Sør-Italia med øya Sicilia danner et nytt samarbeid med mål å bremse Frankrikes innflytelse i Europa. Frankrike ble provosert av dette samarbeidet og bestemte seg for å invadere Storbritannia. -
Slaget ved Ulm
-
Sjøslaget ved Trafalgar
-
Slaget ved Austerlitz
-
Slaget ved Jena & Auerstedt
-
Fastlandssperringen
Fastlandssperringen var en handelsblokade Napoleon hadde beordret for å svekke den britiske økonomien. Utover krigens gang ble blokaden ganske upopulær innad i Frankrike siden den rammet både kjøpmenn og landets økonomi generelt. Handelsblokaden opphører samme år som Napoleon forvises til eksil på øya Elba. Viktig å peke ut at Frankrike hadde blokkert import og eksport ovenfor Storbritannia siden 1803, men etter Berlin-dekretet i 1806 ble kontrollen ytterligere økt og effektivisert. -
Freden i Tilsit
-
Slaget om København
Danmark - Norge trekkes inn i krigen -
Wienerkongressen
-
-
Period: to
Konsekvensene av napoleonskrigen
-
Slaget ved Waterloo
