Den Franske Revolusjonen

Stenderforsamlingen

1789

Frankrike var i en dyp økonomisk og politisk krise etter å ha vært innblandet i en rekke kriger på 1700-tallet. Frankrike trengte penger, men kongen kunne ikke øke skattene og avgiftene uten samtykke fra stenderforsamlingen. Kongen hadde da ingen andre valg og kalte derfor inn stenderforsamlingen i mai 1789, for første gang på 175 år.

Revolusjonen er i gang

1789

I stenderforsamlingen var det omtrent like mange delegater for hver stand. Siden tredjestanden representerte 98 prosent av befolkningen ønsket de dobbelt så mange mandater og at de skulle ha en stemme hver. Kong Ludvig 16 sa ja til flere mandater, men de fikk ikke en stemme hver. Kirken og adelen var lojale mot kongen så dette sikret ham kontroll over forsamlingen. Beslutningen skapte raseri i tredjestanden. 17. juni erklærer de seg som Frankrikes nasjonalforsamling. Kongen godkjente dette.

Menneskerettigheter

1789

Etter en rystende sommer klarte nasjonalforsamlingen å vedta Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Makten utgikk fra nasjonalforsamlingen, altså folket. Likhet for loven, medfødte rettigheter, privat eiendomsrett og rettsikkerhet var grunnleggende for alle.

Stormingen av Bastillen

1789

Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære parisere krevde å få utlevert Bastillens våpenlager. Den fåtallige besetning som beskyttet festningen kapitulerte etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen.

Ny grunnlov

1791

De neste to årene jobbet nasjonalforsamlingen med å reformere det franske politiske systemet. Den økonomiske krisen var første prioritet. For å styrke statens finanser vedtok de å konfiskere den katolske kirkes eiendommer, disse ble langt ut for salg og kjøpt av middelklassen. Den økonomiske merkantilistiske økonomiske økonomien og monopoler måtte vike for borgerskapets interesse. I september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen ny grunnlov.

Dramatisk vending i revolusjonen

1792

På den ene siden sto en stadig mer revansjelysten konge, støttet av rojalister og monarker i Europa. På den andre siden murret det blant radikale som mente revolusjonen ikke hadde gått langt nok. Mange var skeptiske til kongen, selv om han hadde godtatt flere av kravene deres. Frykten var at han ville skaffe seg utenlandsk støtte til å slå revolusjonen tilbake. Preussen og Østerrike truet med å invadere dersom noe skjedde med kongen. I april vedtok Frankrike krig og opprettet en nasjonal garde.

Ludvig 16. henrettelse

1793

Krigen gikk dårlig og frykten for at kongen skulle greie å mobilisere sine tilhengere vokste. Flere grupper angrep folk som de mistenkte støttet kongen. Nasjonalforsamlingen måtte oppløses, men nasjonalkonventet ble nyvalgt. Nasjonalkonventets første store vedtak var å avskaffe kongedømmet og innføre republikk. Kongens forræderi gjorde ham umulig som landets leder og politikerne fikk gjennom forslaget om å henrette kongen. I januar 1793 ble Ludvig 16. ble halshugget på skafottet.