-
Stormingen av Bastillen
Det brøt ut masse opprør i Paris. Pariserne stormet Invalide hotellet som var et militært lager, på jakt etter våpen. Etter det angrep de Bastillen, en middelaldersk festning brukt som fengsel, og som også inne holdt byens største krutt lager. Folke mengden drepte kommandanten og flere av vaktene, og marsjerte i gatene med hodene deres på påler. Siden Bastillen hadde blitt brukt som fengsel for folk som var fengslet uten lov og dom, ble den sett som et symbol på enevelde og på eldgammel urett. -
Privilegiene oppheves
- august 1789 avskaffet nasjonalforsamlingen alle privilegier, enten de var knyttet til personer, stender, gods, byer, provinser eller annet.
-
Menneskerettighetene vedtas
Den 26. august ble menneskerettighetserklæringen vedtatt. Sentrale punkter i denne var at hvert menneske var født med naturlige rettigheter, og at all myndighet i samfunnet skulle utgå fra folket. Menneskerettighetserklæringen ble siden tatt inn som innledning til grunnloven av 1791. -
Ludvig XVI ble arrestert
I 1791 gjorde den kongelige familien, med den svenske Axel von Fersens hjelp, et mislykket fluktforsøk til byen Varennes nord i Frankrike. Der ble Ludvig, som var forkledt som lakei, gjenkjent av byens borgermester. Han ble arrestert og kongefamilien ble ført tilbake til Paris. -
Period: to
Giljotin
Giljotinen ble innført i Frankrike i 1792, og var i bruk frem til avskaffelsen av dødsstraff i 1981. -
Frankrike erklærer krig mot Østerrike
- april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike, og 10. august ble kong Ludvig XVI fengslet, anklaget for høyforræderi. September 1792 – sommeren 1794: Et nytt nasjonalkonvent ble valgt etter at kongen var blitt fengslet. Dette avskaffet kongemakten og erklærte den
-
Kong Ludvig XVI fengslet
I krigens første måneder tapte Frankrike. Preussen gikk inn i krigen på østerriksk side, og i august 1792 trengte de sammen inn i Nord-Frankrike med kurs for Paris. De revolusjonære mistenkte hoffet for forræderi, og 10. august stormet de slottet. Kongen ble suspendert og fengslet. -
Monarkiet er avskaffet og den første republikk er startet
Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny nasjonalforsamling som ble kalt Nasjonalkonventet, valgt med allmenn stemmerett. Dets første handling var å avskaffe kongedømmet den 21. september og proklamere den første franske republikk. Samtidig avskaffet konventet den kristne kalenderen og innførte ny tidsregning. -
Period: to
Skrekkveldet begynner
I perioden 1793–1794 ble nærmere 17 000 mennesker henrettet som kontrarevolusjonære etter dødsdom. Men når man regner med de summariske henrettelser av opprørere som ble pågrepet med våpen i hånd, kommer det totale antallet henrettelser under Skrekkveldet opp i nærmere 40 000.Denne fasen tok slutt etter at revolusjonslederen Maximilien Robespierre (1758–1794) ble styrtet og henrettet -
Ludvig XVI død
Ludvig XVI var Frankrikes konge fra 1774 til 1792. Han var den siste franske eneveldige konge, og ble til slutt offer for revolusjonen. Med en stemmes overvekt ble han dømt til døden, og henrettet ved giljotinering den 21. januar 1793 -
Marie Antoinette blir henrettet
Marie Antoinette var en fransk kronprinsesse fra 1770 og dronning fra 1774 til 1792 gjennom sitt ekteskap med Ludvig 16. Under den franske revolusjon ble Marie Antoinette og Ludvig avsatt, og i 1793 ble de begge henrettet. -
Ny grunnlov
- august 1795 ble en ny grunnlov, med begrenset stemmerett, vedtatt. Det ble utpekt fem menn til å styre staten i direktoriet. Dette var et regjeringsorgan som fikk den utøvende makten med den nye grunnloven. Det nye regimet måtte balansere
-
Direktoriets første statskupp
- september 1797 gjorde direktoriet statskupp rettet mot rojalistene som hadde vunnet nyvalgene til republikkens råd
-
Direktoriets andre statskupp
- mai 1798, gjorde de statskupp mot jakobinerne som da hadde seiret ved valgene
-
Direktoriet tredje statskupp
Det tredje direktoriet begynner -
Napoleon Bonaparte tar makten
General Napoleon Bonaparte tok makten i 1799 etter et militærkupp, og innførte den såkalte konsulatforfatningen, hvor han selv ble stående med eneveldig makt. -
Direktoriet begynner
Direktoriet, det regjeringsorgan som fikk den utøvende makt i Frankrike ved grunnloven av 22. august 1795 (Direktorialforfatningen). Den lovgivende forsamling var delt i to kamre, De gamles råd med 250 medlemmer, og De fem hundres råd. Direktoriet, som tilsvarte presidenten i andre republikanske forfatninger, besto av fem medlemmer. Direktoriet utnevnte ministrene, som var ansvarlige overfor Direktoriet