-
Fyrste norske avis
Norske Intelligentz-Seddeler var den fyrste norske avisa, og blir gitt ut av boktrykkjaren C.S. Schwatch. -
Adresseavisa
Den eldste avisa me har i Noreg vart grunnlagt. -
Period: to
Retningslinjer
På 1800-talet blei det lagt regler for redaktørar og journalistar. Redaktøren sin jobb blei no å sjekka informasjonen som kjem ut i avisa. Kjeldevern blei også viktig. Journalister skulle ikkje røpe anonyme kjelder. -
Den fyrste dagsavisa
Den fyrste avisa som kom ut dagleg var Morgenbladet. -
Jobber
På midten av 1800-talet vart journalister og redaktører egne yrkesgrupper. -
Avisantal
Før parlamentarismen var det berre 40 aviser i landet. -
Aftenposten
Avisa blei etablert av boktrykkjaren Christian Schibsted. Fyrst var avisa kalla Christiania Adresseblad. Rett etter i 1861 vert det aftenposten. -
Dagbladet
Dagbladet blei etablert. -
Den fyrste samiske avisa
Muitalægje vart etablert. Redaktøren var Christian Andreassen. Han oversatte salmer til samisk, og var både lærar, lensmann og redaktør. -
Parlamentarismen
Parlamentarismen vart innført i Noreg. Når parlamentarismen kom blei det stiftet tre ulike parti. Dei fyrste politiske partia var Høgre og venstre. I 1889 kom også arbeidarpartiet. Parlamenarismen er viktig for norsk demokrati. -
Unionsoppløysning
Avisa blei ein del av kvardagen i bygd og ny. Pressen hadde aktivt bidratt til spredningen av ulike ting som telegrafen, fotografiet o.l. -
Avisantal
Etter at parlamentarismen vart innført i Noreg vart det plutseleg 250 aviser i landet. Aviser blei talerøret til ulike parti. -
Period: to
Mellomkrigstida
I mellomkrigstida blir nyheitsaviser meir slik vi ser på dem i dagens samfunn. Nyheitsavisa var eit slags bindeledd mellom store og små begivenheter og folket. -
Vær varsom-plakaten
Vær varsom-plakaten blei viktig for journalister og redaktører. Vær varsom-plakaten er eit sett av reglar som journalister bør følgje, der det står om korleis og kva dei kan skrive om. -
Okkupasjonen
Noreg blir okkupert av Tyskland under den andre verdenskrig. Quisling-regjeringen satt i gang ei ”nyordning” der dei fleiste arbeidaravisane ble slutt på, mens i andre aviser blei det satt in ein redaktør som støttet Nasjonal Samling. Det gjaldt blant annet aviser som Aftenposten, Varden, Bergens Tidende og Sunnmørsposten. -
Slutt på okkupasjonen
Den andre verdenskrig var over, og den tyske okkupasjonen var slutt. -
Period: to
Etterkrigstida
Etter krigen blei da nedlagt 55 aviser i Noreg. -
Period: to
Konkurransen mot tven
Då tven kom på 1960-talet prøvde fleire aviser å ta opp kampen som underholdningsmedium. Aviser skreiv om kjendisane på tv-skjermen for å få fleire lesera. -
Støtteordningar
Stortinget vedtar at staten skal gi støtteordningar til nr.2 aviser. -
Period: to
Uavhengie
På 1970-talet blei også fleire aviser mindre knyttet til eitt parti, men sett meir på som uavhengie meiningbærara. -
Period: to
Internettet
På 1990-talet kom internettet med rasande fart. Nettaviser kan oppdateres mykje oftare enn ei vanleg avis, som gjer at nettaviser blei den nye store tingen. -
Ruijan Kaiku
Den fyrste avisa for kvener, norskfinner og finlendere i Noreg. Den er fri og uavhengie. Den blir skrevet på tre språk, kvensk, finsk, norsk men også meänkieli og svensk. Avisa kjem ut kvart 5.veke.
