8b6

Atomhistorien

By Eirik01
  • 400 BCE

    400 BCE

    Den greske naturfilosofen i Leukippos og hans elev Demokriti forestilte seg at alle stoffer besto av evig eksisterende små udelelige deler. Der ordet atom kommer fra, som betyr udelelig
  • 350 BCE

    350 BCE

    Leukippos og Demokritis ble ikke annerkjent av flertallet, men filosofen sokrates. I følge sokrates finnes det ikke tomrom, men et femte element i elementærlæren som kalles ''eteren'', som han mente verdensrommet besto av.

  • 1600-tallet, kjemi som profesjon

    På 1600-tallet oppstod kjemi og vitenskap som profesjon. På denne tiden brøt naturforskere med alkymistene. Robert Boyle la fram den tidligere teorien om at noen stoffer ikke kan deles opp i mindre deler.

  • Definisjonen av et grunnstoff

    I 1798 definerte den franske kjemikeren ''Antoine Laurent Lavoisier'' et grunnstoff omtrent slik vi gjør idag. ''Et grunnstoff er et stoff som ikke kan spaltes i enklere deler.'' Han lagde en liste med totalt 33 grunnstoffer, hvorav idag vi vet kun 23 av de på listen faktisk var grunnstoffer.

  • John Daltons atommodell

    John Daltons atommodell var et nytt framskritt i sin tid. Han mente at et grunnstoff består av atomer som er helt like, og at de har den samme massen og de samme egenskapene. Dalton tenkte seg atomer som små kuler, og tegnet dem som ringer omkring en bokstav.

  • Thomsons rosinbollemodell

    I 1898 laget den britiske fysikeren Sir Joseph Thomson en enkel atommodell på grunnlag av egne eksperimenter og beregninger. Han tenkte seg atomene som massive kuler med positive ladning for å nøytralisere elektronenes negative ladning.

  • Bohrs atommodell

    I 1913 formulerte den danske fysikeren Niels Bohr to postultater om atomer - 1. Atomet kan være i mange ulike tilstander uten å sende ut energi. I hver tilstand har atomet en bestemt energi (=energinivå)
    2. Når et elektron faller fra ytre skall til et skall som er nærmere kjernen, sendes energiforskjellen mellom de to tilstandene ut i form av lys.
    Med dette beregnet Bohr seg fram til hvordan et atom så ut. Han kom fram til den veldig kjente skallmodellen.

  • Dagens atommodell

    i 1926 kom fysikeren Erwind Schrödinger med en teori ulik Bohr sin. Han foreslo en ny modell der elektronene ikke går i faste sirkelbaner, men befinner seg i mer difuse skall. Denne beskrivelsen stemmer overens med at elektronfordelingen bestemmer de kjemiske egenskapene til grunnstoffet.