-
100
Atomets opprinnesle
Filosofene i Hellas (alkymistene): molekylet deles helt til det ikke kunne deles mer. Det de da fikk ble kalt atom, og kommer fra det greske ordet "atomos" som betyr u-delelig. -
Jan 1, 1350
Alkymistene, de første til å studere kjemi
Alkymistene prøvde å endre folk sine syn på verdens oppbygning. De mente at alle stoffer var kombinasjoner av de fire elementene (jord, luft, vann og ild), og dermed forsøkte mange på å lage «de vises stein» som skulle kunne omdanne metaller til gull. Alkymistene utviklet også mye utstyr til kjemiske eksperiment, som ble grunnlaget for det som brukes i dag. -
Henning Brand oppdager fosfor
Henning Brand prøvde å skape en «de vises stein». Han, som alle andre alkymister, ville bli rik ved å kunne forvandle de simpleste metaller til gull. Han startet med urin, og kokte store mengder helt til han klarte å fremstille et stoff som i dag kalles fosfor (brukes i fyrstikker). Fosfor er det første grunnstoffet man kan knytte til en bestemt oppdager. -
Joseph Priestley, oksygen er oppdaget!
Oppdagelsen av oksygengassen hjalp virkelig til på forståelsen av all levende eksistens. Vi kunne nå forklare at et brennende lys bruker oksygengass og avgir karbondioksid, og at plantene bruker karbondioksid i fotosyntesen til å lage oksygengass og druesukker. -
Antoine Lavoisier: En av de største kjemikerne som har levd.
I 1789 ble begrepet «grunnstoff» for første gang brukt i en bok, der han skrev at et grunnstoff er hvert stoff som ikke kan deles i enklere/mindre stoffer. Han hadde satt opp en liste over de grunnstoffene han visste om, der både jern, gull, svovel og oksygen står, i tillegg til varme og lys som han da antok var grunnstoff. Dessverre ble han halshugget under den franske revolusjonen, blant annet fordi han ikke var en kjemiker men jobbet som en skatteoppkrever. -
Dalton's atomteori
John Dalton mente at alle atomer av et grunnstoff måtte ha lik masse, mens atomer av forskjellige grunnstoff hadde forskjellig masse. Disse atommassene som han hadde beregnet, hadde han fastsatt gjennom eksperimenter. Dette var nytt for grekerne som ikke brukte eksperimenter til å bygge på sine teorier. Atomteorien til Dalton var i utgangspunktet at alt stoff er bygd opp av en kombinasjon av sammensatte atomer, altså molekyler. -
Engelskmannen Humphrey Davy, oppdaget flere grunnstoff ved hjelp av elektrisitet
Humphrey Davy var en britisk kjemiker og foreleser som fremførte utallige eksperiment på forelesningene. Disse forelesningene ble veldig populære, og han steg raskt i gradene til professor og laboratorieleder. Davy har oppdaget flere grunnstoff ved hjelp av elektrisitet. Fant først kalium (i 1807), og isolerte 6 nye grunnstoff kort tid etter (blant annet magnesium og aluminium). -
Elektronet er oppdaget
Joseph John Thomson oppdaget elektronet i 1897. Thomson lagde da sin egen atommodell, kalt rosinbollemodellen, som viser hvordan han mente atomets indre struktur så ut. -
Ernest Rutherford: "kretser elektronene rundt atomkjernen?"
Ernest Rutherford var den første til å tenke seg til at elektroner sirklet rundt atomkjernen på samme måte som planetene kretser rundt sola. Dette fant han ut ved å skyte heliumkjerner mot en gullfolie, og observerte hvordan noen av de positivt ladde partiklene ble kastet tilbake. -
Bohr's atommodell
Niels Bohr oppfant en atommodell som kunne beregne energinivået til elektronskallene, og dermed kunne beregne bølgelengden til et stoff. Dette fant han ut ved å jobbe videre på Rutherford’s arbeid, der han studerte hydrogenatomet og linjespektrumet og observerte at elektronet utstrålte energi når det gikk fra et nivå/skall til et annet nivå/skall. -
Ernest Rutherford oppdager at atomkjerner inneholder positivt ladde partikler.
-
Protoner og nøytroner!
Protoner ble oppdaget og navngitt i 1920. Forskere fant positive ladde partikler i atomene, og de fikk da navnet proton. Nøytroner ble også oppdaget rundt samme tidspunkt, men ble ikke påvist før i 1932 av James Chadwick. -
Erwin Schrödinger foreslår ny atommodell.
Schrödinger mistenkte at elektronene ikke går i faste baner, men at de flyter mer rundt kjernen i diffuse skall. Schrödinger’s atommodell er den vi fortsatt bruker nå til dags, og kan brukes til å beregne blant annet bindingsforhold i molekyler.
