-
Motkulturer på 1800-tallet
grupper i Norge som stod mot embetsmennene, bykulturen og dansk språk. De viktigste var folkehøgskoletilhengerne, tilhengerne av frie ungdomslag, avholdsfolk, lekmannskristne og forkjempere for Ivar Aasens landsmål. -
Grunnloven
Her oppstod det bred enighet om at Frederik 6. ikke hadde rett til å gi Norge til Sverige. Dermed ble det valgt en forsamling som skulle utforme en ny, selvstendig grunnlov, for å gi det norske folk suvereniteten tilbake. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Den politiske eliten i Norge i perioden 1814–1884 var embetsmennene. De styrte landet gjennom politiske organer – regjeringen og Stortinget – og det landsomfattende byråkratiet. -
Bondestortinge
Bondestortinget er en betegnelse brukt om Stortinget i 1833, da det for første gang var flere bonderepresentanter enn embetsmenn. -
Formannskapsloven
Den 14. januar 1837 ble lov om formannskaper sanksjonert. De demokratiske prinsipper fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Veien lå åpen for utviklingen av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret. -
Konventikkelplakaten
Konventikkelplakaten er det vanlige navnet på en forordning utstedt av Christian VI den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at konventikkel var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant pietister. Forbudet var i kraft fram til 1842. -
arbarbeiderbevegelsen
faglige og politiske bevegelser som har sitt sosiale utspring i arbeiderklassen, med sikte på å bedre arbeidernes livs- og arbeidsvilkår.