-
1814
Danmark-Norge ble oppløst og Norge fikk egen grunnlov. -
Period: to
Språkdebatten
-
Wergeland og Welhaven
Wergeland og Welhaven var uenige i språkdebatten. Wergeland mente at for at Norge skal være selvstendig må det ha sitt eget skriftspråk. Med andre ord var han på Ivar Aasen sin side. Welhaven på den andre siden mente at det viktig å bevare det danske skriftspråket og ha tett kontakt med Danmark. Wergeland var mer opptatt av Norges selvstendighet enn det Welhaven var. -
Knud Knudsen
Knudsen fikk gjennomslag. Den første offisielle rettskrivingsreformen ble gjennomført etter hans forslag. Det gikk ut på å fjerne blant annet stumme bokstaver: Huus ---> Hus. Forholdet mellom skrivemåten og talemåten ble mer systematisk ved at bokstavene i fremmedord ble byttet med bokstaver nærmere vår talemåle. For eksempel ble det vanlig å bruke «f» istedenfor «ph». -
Ivar Aasen: 1864 og 1873
Ivar Aasen bok om norsk grammatikk ble utgitt i 1863. Det var en utarbeidet versjon av den tidligere boken Det norske Folkesprogs Grammatik. I 1973 ga han ut en ordbok som het Norsk Ordbog. Gramatikken hadde svært puristiske regler. -
Talemålsvedtaket
Stortinget vedtok at man skulle undervise mest mulig på elevens talemåte. -
Jamstillingsvedtaket
Et vedtak som ble vedtatt av stortinget i 1885. Vedtaket sidestilte riksmål og landsmål. -
Målparagrafen
Målparagrafen fra 1892 sa at de enkelte skolene selv kunne velge om de ville bruke landsmål eller riksmål i undervisningen. -
1951 - Tallordreformen
Eneste reformen som har gått på muntlig norsk. Nå ble det påbudt å si for eksempel femtien istedenfor en og femti. -
Språkrådet/Norsk språknemnd
Et organ i den norske staten som arbeider for å det norske språket og språkmangfoldet i landet. det ble opprettet i 1952 og het da Norske Språknemnd. Det ble opprettet for å gi styremaktene og allmennheten råd om språk og svare på språkspørsmål. -
1981 - samnorsken er over
Brudd med tilnærmingslinjen: Liberaliseringsvedtaket fra 1981 avskaffer i realiteten samnorsken ved å ta inn igjen de fleste av de tradisjonelle bokmålsformålene.
