Språk og kultur

  • Period: 1 CE to 1350

    Norrøn

    ca mellom år 1 og 1350 ble det norrøne språket brukt og laget
  • Period: 400 to 700

    Unordisk

    Ca mellom årene 400 og 700 ble det enorm forandring i språket. unordisk ord ble forkortet og dette ble langsomt til norrønt
  • 750

    Norrønt språk

    ca 600 år etter ble det norrøn språket fullt utviklet skriftspråk med innholdsrik litteratur. bokstavene eller ordene ble ofte skrevet i stein.
  • 800

    Nordmennene som flyttet til Island

    Nordmennene som flyttet til Island på 800 tallet sørget fro at norrønt ble språket der også
  • Period: 1370 to 1525

    Mellomnorsk

    Det var en tid da det norske språk. det vi snakker i dag var norrønt. Språket ble veldig forandra da tyskerne kom noen av de få ordene som kom fra tyskerne var slakterne, skredder, snakker og mange andre ord.
  • Period: 1536 to

    Dansketiden

    I 1536 ble Norge underlagt av Danmark, og sånn ble det til 1814.
    Når Danmark kom endret alt, folk begynte å snakke dialekt, de som kunne skrive og lese leste dansk. De som bodde på bygda snakket også dansk bare med norsk uttalelse.
    På 1700 tallet var det en norsk forfatter som skrev på dansk og var fra Bergen. Han het Ludvig Holberg og hadde reist mange steder rundt i Europa.
  • Grunnloven

    I 1814 fikk Norge endelig sin egen grunnlov og ble en egen stat.
  • Eget norsk skriftspråk

    Fra årene 1830 begynte enkelte å tenke tanken at en egen norsk stat også måtte ha eget norsk skriftspråk. En av dem var Henrik Wergeland.
  • Nytt skrift språk

    Ivar Aasen ville verken beholde det danske skriftspråket eller fornorske dansken. Han ville laget et helt nytt skriftspråk som bygde opp på dialektene. Når han var 22 år gammel skrev han en liten avhandling på dansk om språktilstanden i landet.
  • Den dannede dagligtale

    Knud Knudsen gjorde mesteparten av arbeidet med å fornorske dansken til bokmål. Hans idéenkel og liknet på Ivar Aasen. Han ville ikke bruke dialektene sli som Aasen, han ville ta utgangspunkt i talemålet til overklasse, som han kalte "den dannende dagligtale".