Romerske antikken

Roma grunnlegges

753 BCE

Roma har over 2.700 års sammenhengende historie. Ifølge legenden ble selve byen grunnlagt av Romulus den 21. april i år 753 f.kr. Romulus tok som kjent livet av sin tvillingbror Remus på grunn av en feide mellom de to under byggingen av et forsvarsverk rundt Palatinhøyden.

Den romerske republikken grunnlegges

509 BCE

Roma er hovedstad i Italia og i tillegg hovedstad for Den hellige stol og Malteserordenen, som begge er suverene. I antikken var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste stat. Roma kalles «den evige stad». Dette går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Ettersom Roma er sete for Paven kalles byen også «den hellige stad» (uttrykket brukes også om andre byer).

Vestromerriket faller sammen. Folkevandringstida begynner

400 BCE

Julius Nepos ble myrdet i 480, en sammensvergelse som ble tilskrevet Odovakar, men også den tidligere avsatt keiser Glycerius,[76] og den østromerske keiser Zenon valgte å ikke utpeke en ny vestromersk keiser. Zenon innså antagelig at det var ingen direkte romersk kontroll igjen over de landområdene som juridisk var underlagt det vestromerske hoffet. Han valgte isteden å oppheve den juridiske delingen av posisjonen som keiser, og erklærte seg selv som enekeiser av det utdelte Romerriket

Roma beseirer Kartago

146 BCE

Byen skal i sin glanstid ha hatt opptil 700 000 innbyggere. Byen, som var en betydelig sjømakt, ble ødelagt av den romerske republikk etter punerkrigene i 146 f.Kr. Den ble siden gjenoppbygget og utviklet til romerske Kartago som ble en betydelig by i den romerske provinsen Africa. I keisertiden var byen den viktigste i Nord-Afrika ved siden av egyptiske Alexandria. I 439 ble den vandalenes hovedstad, i 533 kom den under bysantinsk styre og i 698 ble den ødelagt av den muslimske invasjonen.

Julius Cæser blir diktator

46 BCE

Julius Cæsar, var en romersk statsmann, soldat og forfatter. Han var av den patrisiske juliske slekt (gens Julia) som regnet sin herkomst fra Aeneas, sønn av Venus. Caesar la grunnlaget for og navn til det romerske keiserdømmet, men regnes ikke blant keiserne. Caesar var en av republikkens ledende politikere og dessuten dens fremste feltherre. Han ledet den romerske erobringen av Gallia (nåværende Frankrike) og nedkjempet alle motstanderne i borgerkrigen som fulgte.

Alexander den store

323

Alexander den store dødser i krig

Romerriket deles i et østlig og vestlig rike

395

Riket kunne ikke lenger kontrolleres fra Roma, og Diokletian ville unngå å splitte det i et hav av autonome stater. Han reformerte riket ved å utnevne sin venn Maximianus til medkeiser. Maximianus skulle rydde opp i vest, og Diokletian i øst. Dermed fikk de stoppet 50 års anarki – for en stund. Problemene dukket opp igjen, og urolighetene kulminerte i år 395 med den endelige delingen av Romerriket i to. Den siste keiseren som hersket over både øst og vest, var Theodosius­ (år 348-395).

Demokratiet i Athen grunnlegges

507

Athenske demokrati utviklet seg i tiden rundt 400-tallet f.Kr. i den greske bystaten Athen, bestående av byen Athen og de omliggende landbruksområdet Attika. Det er det første kjente demokratiet i verden. Andre greske bystater organiserte seg også i demokratier, de fleste fulgte den athenske modellen, men ingen er så godt dokumentert som Athens.