-
2000 BCE
Indoeuropeisk
Indoeuropeisk startet for cirka 4000 år siden. Det er språket i basen til det indoeuropeiske språktreet og er utbredt til alle sider av kloden. Indoeuropeisk er den mest utbredte språkgruppen i verden siden alle kontinenter har et språk som stammer fra det -
500 BCE
Germansk
Språkene som tilhører den germanske språkgruppen er for eksempel Engelsk, tysk, nederlandsk, svensk og Norsk. Grammatikken og ordforrådet til disse språkene er veldig like. Engelsk har påvirket mange språk rundt i verden gjennom kolonisering som hjalp med å spre det germanske språket. Dette gjør at det lantinske skriftsystemet blir brukt av hele verden -
Period: 1 CE to
Norsk Språkhistorie
-
Period: 200 to 800
Urnordisk
Tidligste germanske språket snakket fra 2000 år f.kr - 200 E.kr. Påvirket moderne språk som tysk, norsk, dansk og svensk -
Period: 800 to 1350
Norrønt
Tiden da nordmenn snakket norrøn. Dette var under viking tiden og var viktig for norsk handel og salg. -
1346
Svartedauden
Svartedauden var en sykdom som spredde gjennom europa ved hjelpen av kontakt, vann og plagedyr. Dette skapte smertefulle symptomer som endte opp i død. Når svartedauden kom til Norge drepte den de fleste av folkene som kunne skrive norsk. Dette er på grunn av at det var prestene som kunne skrive og det var de som gikk rundt å "helbredet" smittede folk. -
Period: 1350 to 1500
Mellomnorsk
En periode der språket utviklet seg fra norrønt til moderne norsk. Språket begynte å endre seg i grammatikken og intonasjonen. -
Period: 1350 to
Hansatiden i Bergen
En tidsperiode der tyske, norske og nederlandske folk lagde en handels allianse der alle snakket lavtysk for å kommunisere. Dette hadde innflytelse på språket og skapte flere nye ord. -
Period: 1384 to
Norge under Dansk styre
Norge var under dansk styre og kongedømme til 17.mai 1814 da de fikk egen grunnlov. Under den tiden hadde vi den "Dansk-norske felleslitteraturen" som besto av at all norsk litteratur måtte bli skrevet på dansk -
Period: 1500 to
Moderne Norsk
Er tidsperioden vi er i nå. Versjonen av norsk vi snakker nå kalles bokmål, men det finnes en annen også som heter nynorsk. Bokmål er dansk-norsk utbredt, mens nynorsk er mer distinkt norsk utbredt. -
Lante oster i Kraakelund
En vise om en by som heter Kråkelund der det skal være et bryllup mellom dyr. Historien forteller litt forskjellig om oppgavene til dyrene for bryllupet. Visen blir regnet på som den første teksten skrevet med det norske skriftspråket. -
Johan Sebastian Welhaven
Welhaven var en forfatter/dikter fra romantikken. Han hadde stor litterær dyktighet og sto i stor strid mot Henrik Wergeland sin -
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland (Født 1808, Død 1845) levde et kort liv før han døde av lungekreft i 1845. Selv om han hadde en utdanning i teologi ved universitetet i Oslo, fulførte han aldri studie og gikk heller over til å skrive tonnevis med dikt. Selv om han var en sterk nasjonalistisk mann beholdte han fortsatt seg empatisk for saken til jødene og spilte inn på å få "Jødeparagrafen" bort fra den norske grunnlov. Han var kjent blant annet for sine populære dikt som "Til min Gyldenlak" og "Jøden" -
Knud Knudsen
Var en kjent forfatter og journalist i sin tid. Han var mest kjent for sine artikler som han brukte til å ta opp politikk, litteratur og datidens kultur. Han ble også kalt "bokmålets far". Det navnet fikk han av at han jobbet hardt for å få et felles skriftspråk som nå blir kalt for riksmål eller bokmål.
Uten han hadde vi ikke hatt bokmål i dag. -
Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe er kjente folkeminnesamlere som samlet opp de mest kjente folkeeventyrene. De var også forfattere og la ut bøker som for eks Bukkene bruse. De samlet inn eventyr og sagn som ble en del av historien til Norge -
Camilla Colett
Som søsteren til Henrik Wergeland skapte hun fortsatt sin egen kulturarv gjennom sine bøker utgitt og sine eksposeer som hun rettet mot kvinnesaker. I 1854 ble boken hennes "Amtmandens døtre" utgitt og ble den største skikkelsen bak suksessen hennes. Hun er også kjent som den som "startet" debatten mellom Wergeland og Welhaven, da hun ble kjærester med Welhaven og gjorde Wergeland rasende. Alt i alt er hun en ledende rollefigur i kvinnekampen på 1800-tallet og idolet til flere -
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en ledende språkforsker rundt 1830-tallet og ble svært opphengt i debatten om vi skulle beholde riksmålet eller lage et nytt skriftspråk. Aasen formulerte dermed et sammenheng mellom alle dialektene i Norge som endte opp med å bli kalt for "Riksmålet" eller "Nynorsk". Bakgrunnen til dette er at han ville ha et alternativ til det tradisjonelle danske skriftspråket. -
Jamstillingsvedtaket
Jamstillingsvedtaket er en bestemmelse som viser at Nynorsk og Bokmål er de to språkene som het landsmål og riksmål på den tiden. Dette blir også kalt likestillingsvedtaket siden de to språkene ble likestilt da -