Norsk språkhistorie

  • Period: 1 CE to 200

    Indoeuropeisk og germansk språk

    Språkstammen til ca. 450 indoeuropeiske språk. De nordiske landene hører til innenfor grenen germansk språk. Ca. 3,3 milliarder snakker et språk innenfor indoeuropeisk.
  • Period: 200 to 699

    Urnordisk

    Det eldste språket som gjenkjennes i Norge, Sverige og Danmark. Urnordiske ord er ofte lengere en ord i det nåværende norske språket.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt språk

    Gammel norsk og Gammel Islandsk. Under det norrøne språket fikk vi det latinske alfabetet som dagens alfabet er bygd opp på.
  • 1346

    Svartedøden

    Svartedøden
    Svartedøden varte fra 1346-1353. Svartedøden var bare og herjet i Norge i fra ca.1349-1350. Den drepte ca. 2/3 av Norges befolkning inkludert nesten alle som kunne lese og skrive. Da ble Norge et lett mål for Sverige og Danmark. Etter flere år med krangling om det norske territoriet endte Danmark opp med makten.
  • Period: 1350 to 1556

    Mellomnorsk språk

    Kom etter norrønt språk. Det ble brukt i Norge i senmiddelalderen. Mellomnorsk ble dannet rett etter svartedøden for da døde så og si alle som skrev og leste norrønt språk.
  • 1537

    Dansketiden

    Dansketiden
    Norge var under dansk okkupasjon fra 1537-1814. Dette hadde stor påvirkning på hvordan det norske språket utviklet seg. For når vi ikke var et selvstendig land snakket vi dansk. Derfor betydde det mye å bli selvstendig i 1814. Da fikk vi vår egen grunnlov, og de fleste nordmenn ville laget et eget norsk skriftspråk. De som var for eget norsk skriftspråk ble kalt patrioter og de som ville beholde dansk ble kalt danomoner.
  • Period: 1556 to

    Moderne Norsk

    Reformasjon(endringer) Startet. Moderne norsk er det vi snakker nå. Og det har utviklet seg helt siden 1556 og vil fortsette og utvikle seg med årene. Rett etter dansketiden ble dansk brukt som moderne norsk skriftlig, men så bestemte nordmenn seg for å endre på skriftspråket slik at det blir fornorsket.
  • Ordbok

    Ordbok
    I 1634 kom den første norske ordboken. Ordboken inneholdt lovverksuttrykk på norsk og dansk.
  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en litteraturkritiker, lyriker og kulturbygger i Norsk romantikk. Døde i 1873. Han jobbet også som lektor og professor innenfor filosofi.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Wergeland er en av de største og viktigste norske poetene. Han var forfatter, samfunnsdebattant, avisredaktør og riksarkivar. Han er Camilla Colletts eldre bror. Wergeland var uenig med Johan Sebastian Welhaven om hvordan dikt skulle skrives. Wergeland ønsket frihet rundt hvordan man skulle skrive et dikt. Han mente man ikke skulle måtte følge kjennetegnene til dikt, som for.eks: enderim og fast rytme. I tillegg var han opptatt av at Norge som selvstendig land skulle ha et eget norsk språk.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Oppfinner av bokmål(Riksmål). Han fornorsket det danske språket.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Skaperen av nynorsk(Landsmål)
    Reiste rundt i Norge og samlet dialekter og gjorde det om til et språk som var likt hvordan de fleste nordmenn snakket.
  • Camilla Collett

    Camilla Collett
    Norsk Kvinnesakspioner som skrev i mange sjangre. For eksempel: Brev, Essayer, Dagbok, Roman, selvbiografi og fortellinger. Hun er i dag mest kjent for hennes roman "amtmannens døttre". Collett skrev mye om kvinners plass i samfunnet. Og jobbet offentlig for likestilling og respekt.
  • Henrik Ibsen

    Henrik Ibsen
    Henrik Ibsen levde fra 1828-1906. Han var en norsk dramatiker og forfatter. Ibsen er kjent over hele verden for sine teaterstykker. Alle Ibsens teaterstykker har hvert med på å utvikle og påvirke det norske språket.
  • Peter Christen Asbjørnsen Og Jørgen Moe

    Peter Christen Asbjørnsen Og Jørgen Moe
    Er norske historiesamlere, Asbjørnsen(startet på tidlig1830-tallet) begynte og Moe hang seg på(1837). De samlet inn det som i dag er norske kjente folkehistorier. De synes det var vanskelig og skrive ned historiene som folk sa fordi de sleit med og skrive dialektene og dialektordene når folk fortalte historiene.
  • Bjørnstjerne Bjørnson

    Bjørnstjerne Bjørnson
    En av Norges og Europas viktigste forfattere. Han skrev både romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. Han var også debattant, journalist og politisk aktivist. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som skrev den norske nasjonalsangen. Han er kjent som en av de fire store innenfor norsk litteratur. Han vant nobelprisen i 1903 innenfor litteratur.
  • Amalie Skram

    Amalie Skram
    Viktig norsk romanforfatter. Hun skrev ekteskapsromaner og kritikk om kvinners levekår. I tillegg skrev hun barnefortellinger, skuespill og litteraturkritikk. Hun videreførte samme politiske budskap som Camilla Collett startet noen tiår før. Hun skrev flere bøker som i utgangspunktet var basert på egne erfaringer.
  • Sigrid Undset

    Sigrid Undset
    Eneste norske kvinne til å vinne nobelprisen i litteratur. Mest internasjonalt kjente kvinnelige forfatter. Mest kjent for å skrive "Kristin Lavransdatter". Og skrev i mange ulike sjangere som for eksempel: Selvbiografi, noveller, dikt og skuespill, med mer.
  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstillingsvedtaket
    I 1885 bestemte stortinget for å gjøre slik at nynorsk(Landsmål) og bokmål(Riksmål) skulle bli likestilt¨. I 1972 ble det bestemt at alle skulle lære nynorsk, selv om bokmål var det mest populære.
  • Internettet påvirker

    Internettet påvirker
    Rundt om 1960 tallet ble verden introdusert for internettet. Siden da har det bare utviklet seg og vi nordmenn blir mer og mer påvirket av det engelske språket. Vi får stadig vek flere engelsk ord og slenger i talespråket vårt.
  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk
    Kebabnorsk er en multieknolekt som ble oppdaget på 1990- tallet. Ofte snakket av innvandrer grupper i østre deler av Oslo, men det har sprett seg ut over i landet.