-
1814
Norge får sin egen grunnlov, og river seg løs fra Danmark etter 400 år i union. På denne tiden adapterte styresmaktene at dansk skulle være det offisielle språk -og skrift språket. -
Period: to
1814 - 1850
Wergeland: Ønsket å fornorske det danske språket.
Welhaven: Ønsket å beholde det danske skriftspråket.
P.A. Munch: Ville lage et helt nytt norsk skriftspråk ut i fra dialektene. -
1830 tallet
Språkdebatten kommer til et 3-delt veiskille: Man kan enten fortsette og skrive på dansk, fornorske dansken gradvis eller skape et helt nyt språk basert på èn sentral norsk dialekt (nynorsk) -
Nasjonale gjenombrudd
Førte til en språklig fornyelse på flere måter. Asbjørnsen og Moes gjenfortelling av folkeeventyrene gav grunnlaget for den nye norske prosa, som gjennomførte norsk stiltone i det tradisjonelle skriftspråket. Samtidig tok overlærer Knud Knudsen opp arbeidet for fornorsking på alle områder av språket (ordforrådet, orddannelse, bøyning, rettskrivning, uttale). -
Ivar Aasen
I 1848 kom Ivar Aasen over det norske folkemål. På grunnlag av disse arbeidene, som viste sammenhengen mellom gammelnorsk og norske dialekter, bygde Aasen sin landsmålsnorm. (Nynorsk) -
Period: to
Tre språkvedtak
1862: Den første rettskrivingsreformen i Bogsprog 1878: Talemålsvedtaket 1885: Jamstillingsvedtaket – Nynorsk og bokmål blir nasjonale talemåter 1892: Målparagrafen – Kommune og skolen bestemmer om bokmål eller nynorsk skal brukes i skolen.