Norsk avishistorie - Astrid

By astridlundeh

  • Intelligenz-setlane

    Norske intelligenz-setlar kom ut for fyrste gong, og reknast som Noregs fyrste avis. Det var boktrykkeri som gav ut dei første avisene, og oppgåva deira var å formidle informasjon ved hjelp av løpesetlar og annonsar.

  • Adresseavisa

    Adresseavisa blei laga, og er den eldste avisa som fortsatt finst i dag.

  • Norsk Landboeblad

    Norsk Landboeblad blei gitt ut, og grunnleggjaren var Sivert Aarflot.

  • Sylinder blei oppfunne

    Sylinderen blei dette året oppfunne og tatt i bruk for å gjere produksjonsprosessen av aviser meir effektiv.

  • Noreg fekk grunnlov

    Dette året fekk nNoreg si eiga grunnlov, noko som gav alle borgarar rett til ytringsfridom. Dette hadde stor innverknad på journalistikken.

  • Morgenbladet

    Morgenbladet vart laga og gitt ut for fyrste gong. Dette var den første norske dagsavisa.

  • Rotasjonspressa

    Rotasjonspressa vart oppfunne og tatt i bruk under produksjon av aviser. Effektiviserte prosessen.

  • 40 aviser i Noreg

    Dette året låg antalet aviser i Noreg på ca 40stk.

  • Aftenposten

    Aftenposten blei etablert av boktrykkjar Christian Schibsted.

  • Dagbladet

    Dagbladet kom ut for fyrste gong. Anthon Beng var grunnleggjaren av denne avisa.

  • Multalægje

    Den fyrste samiske avisa, Multalægje, kom ut. Den blei gitt ut ein gang i månaden, og redaktøren var Christian Andreassen.

  • Parlamentarismen

    Fleire aviser etablerte seg som talerør for dei politiske partia som blei stifta få parlamentarismen blei innført. Settemaskinen blei også funne opp dette året, og var ein del av den teknologiske utviklinga av produksjon av aviser.

  • Mauren/Arbeiders rett

    Sosialdemokratene etablerte avisa "Mauren", som seinare skifta namn til Arbeiders Rett

  • 250 aviser

    Antalet aviser steig heile vegen til 250 stk. Ei av årsakene var at dei fleste avisene hadde ei tilknytning til arbeiderbevegelsen.

  • Tysk okkupasjon

    Noreg blei okkupert av tyskland, noko som førte til store endringar innan det norske avisbiletet. Mange av arbeidaravisene vart stansa, medan andre blei tvinge til å støtte Nasjonal Samling (Quisling-partiet).

  • 55 aviser lagt ned

    Etter den tyske okkupasjon var det vansklig for avisene som vart forbodne i krigstida å komme seg i drift igjen. Mellom 1950-1975 vart 55 aviser lagt ned.

  • Fjernsynet

    Dette året kom fjernsynet. Avisene prøvde derfor å ta opp konkurransen med det nye mediet, ved å utforske eit underholdningsmedium. Aviser som VG og Dagbladet skreiv om kjendisane folk ble kjent med i TV-ruta. For å gjere avisen meir leservennleg vart avisene trykka i tabloidformat.

  • Støtteordning frå stortinget

    Etter at 55 aviser hadde blitt nedlagt, vedtok stortinget støtteordningar for nr.-2-aviser.

  • Avisene vert uavhengige

    Båndene til dei politiske partiene i avisene vart gradvis fjerna på 1970-tallet, og avisene framsto no som uavhengige meiningsbærere.

  • Internett

    Internettet kom, og nettaviser hadde ei betre og raskare formidlingsevne enn papiravisa.