Norrøn litteratur

Øyvind Finnsson

Apr 3, 1000

Øyvind Finnsson også kalt Øyvind Skaldespille er den mest kjente norske skalden. Han ble ikke vel ansett på den tiden, men har i ettertid blitt sett på som den første som brukte intertekstualitet. Det var helt ukjent på den tiden, og ble derfor muligens sett på som plagiat fremfor originalitet. Et av hans verk som viiser dette er "Hàkonarmàl", et minnedikt om Håkon den gode.

Sigurd Fåvnesbane

Apr 3, 1000

Sigurd Fåvnesbane er ingen ekte person. Det finnes heltedikt om Sigurd fra så langt tilbake som 1000 tallet. Sigurd er kjent både i Norge, Sverige og Tyskland. Historier om Sigurd kan sees i norsk treskjæringskunst på norske stavkirker.

Olav den hellige

Apr 3, 1030

Olav den hellige
1030
Olav Haraldsson var konge i Norge fra 1015 til 1028. Det var han som stod for kristningen av Norge. Etter hans død, under slaget på
Stiklestad i 1030 ble han gravlagt i Nidarosdomen, og erklært helgen. I etterkant ble han utgangspunkt for diktning med kristent innhold.

Muntlig til skriftlig

Apr 3, 1100

Muntlig til skriftlig
24/06/1100
Den muntlige tradisjonen bærer preg av formler, standardfraser og repetisjon for å gjøre det mulig å huske. Utover 1200-tallet ble skriftpsråket mer og mer vanlig og det gikk over fra runer til det latinske alfabetet når lengere tekster skulle skrives. Med skriftspråket ble diktningen mer detaljert, men den bevarte elementer av den muntlige sjangeren

Snorre Sturlason

Apr 3, 1179

Snorre Sturlason
1179
Født 1179
Islandsk forfatter, høvding og skald
Mest kjente verker:
Den yngre Edda
Olafs saga hins helga
Heimskringla

Litteraturens rolle

Apr 3, 1200

Litteraturens rolle
1200
På denne tiden hadde diktningen en bruksrolle, en praktisk hensikt. Kunsten ble brukt til andre formål enn det rent kunstneriske. Den spilte en rolle i fredsarbeid, handel og opplæring. Kunsteren ble sett på som en håndverker, og var ofte ansatt hos kongen eller andre mektige menn. To viktige skalder fra denne tiden var Gunnlaug Ormstunge og Guttorm Sindre.
Diktning fra denne tiden ble særlig tatt opp igjen på 1900-tallet for å bygge opp en nasjonale fellesskapsfølel

Heimskringla

Apr 3, 1220

Heimskringla
1220
Består av 17 sagaer.
Begrenset standardrepertoar
Reiser og plyndringstokt med helten, vi får se helten bli mann og etterhvert fyrste.
Rivaliserende kamper oppstår der kongen får vist sitt mot i slag.
Varianter som bakhold og drap oppstår.
Mye drikking, leder ofte til farlige situasjoner.

Gunnlaug Ormstunge

Apr 3, 1270

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge
1270
Ormstunge var en skald fra Island som ble hovedperson i et rivaliserende kjærlighetsintrige. Som 18-åring dro han til England for å fremsi et hyllningsdikt til kongen. For dette fikk han en flott kappe. Han dro videre til Irland, Orknøyene og endte i Sverige og fremførte sine dikt. Hjemme ventet helga som han ville gifte seg med. I Sverige kom han i krangel med skalden Ravn Ånundson som lovte Gunnlaug hevn. Hevnen var å kreve Helga.
Link: http://no.wikipedia.

Viser og ballader

Apr 3, 1300

Viser og ballader
1300
1300 tallets underholdning bestod ofte av viser og ballader framført av gjøglere og andre underholdningsfolk. Ballader var opprinelig aristokratisk underholdning, men takket være omreisende gjøglere ble balladene også spredt til massene. I norge finnes det ca 200 middelaldersviser som er samlet og nedskrevet. Mange av dem er kjent også i Danmark og Sverige, som betyr at vi har hatt en felles nordisk visetradisjon. Balladetyper:
Kjemper og trollviser: Eks; Rol

Svartedauden

Apr 3, 1349

Svartedauden var en bakteriologisk epidemi som spredde seg via lopper på rotter. Dødeligheten var meget høy, og man anntar at så mange som 50 - 70% av norges befolkning døde ut. På denne tiden befant mye av lærdommen og skriftkulturen seg hos prestene, men siden prestene også var datidenes helsevesen gjorde svartedauden et massivt innhogg i prestebestanden, og dermed også i skriftspråket. Mye av lærdommen i landet døde ut, og med den selve skriftspråket

Geble Perderssøn

Apr 3, 1490

Bergens første protestantiske biskop
Var en viktig brikke i organiseringen av Bergensmiljøet

Ballader og forsangere

Apr 3, 1500

Ballader i middeladeren
Det var en stor jobb å holde musikken og sangen i gang på fester på 1500-tallet. Man måtte ha et stort reportoar, kunne improvisere, se an sitt publikum og ha god utholdenhet. Det var en stor kunst å beherske den muntlige diktningens kunst. en kjent ballade er visen om "Bendik og Årolilja".

Abslon Pederssøn Beyer

Apr 3, 1528

Født i Sogn.
Fikk meget god skolering i Bergen, Wittenberg og København.
Kom tilbake til Bergen og ble lektor på latinerhøyskolen der.
Skrev en dagbok, først på latin, senere på dansk. Notatene dekker tidsrommet 1552 - 1572 og er nå samlet i en bok som kalles bergens kapitelbog. Den er kjent fordi den skildrer hverdagslivet i Bergen på 1500 tallet.
Beyers hovedverk er imdlertid Norgis Rike som er en historisk fremstilling som er skrevet om de norske kongerekkene. kirkelig preg

Jens Nilssøn

Apr 3, 1538

Født i Oslo.
Gikk på skole i København og Rosskilde.
Ble en av hovedskikkelsene i det humanistiske Oslo miljøet.
Forfattet en rekke skrifter, først og fremst på latin.
Han var særdeles ivrig på å reise visitas til bispedømmeds mange kirker. Hans visitasbøker dekker fortsatt perioden 1574- 1597, og er idag et verdifult skrift for navngranskere

Peder Claussøn Friis.

Apr 3, 1545

Født i Egersund.
Hadde ikke så god utdannelse som feks Beyer.
Utnevnt som sogneprest som 21 åring.
Skrev om Norge, Island og Grønland.
Noe av det viktigste han gjorde var å oversette en del verk fra norrønt. Etter det nasjonale sammedbrudet i midten av 1300 tallet var det få som behersket norrønt. Han oversatte blant annet Heimskringla og norrøne kongesagaer

Hallvard Gunnarsson

Apr 3, 1548

Studerte i København, Rostock og Wittenberg.
Hans hovedverk er Akrostichis, et hyllingsdikt til kong Kristian den fjerde.
Gunnarsson regnes for å være en av norges fremste latinpoeter.

Asbjørnsen og Moe

Apr 3, 1830

1830-1840 årene
P. C. Asbjørnsen og J. Moe reiste rundt i Norge og samlet prosatekster og skrev de ned. Eventyr som sjanger er den eldste og mest internasjonale sjangeren vi kjenner til. Det finnes liknenede trekk i eventyr fra hele verden, så dette er historier som har vandret langt. Eventyr gir seg ikke ut for å være sanne, i motsetning til sagn. Sagnene hadde som hensikt å forklare fenomer. Begge sjangrene inspirerer kunstdikterne, feks Ibsen som lot seg inspirere av eventyr.

Brage Boddason

Mar 2, 2022

Brage Boddason 1800-1850 Den første norske skalden vi kjenner til. Han blir nevnt i Snorres Den yngre Edda, og regnes som den som har overført vårt første skaldekvad, Ragnarsdràpa. Dette er det første norske diktet innen lyrikksjangeren som beskriver kunst. Diktet beskriver utskjæringene på skjoldet til en høvding.
http://snl.no/Brage_Boddason

Torbjørn Hornklove

Mar 2, 2022

Torbjørn Hornklove var en av Harald Hårfagres mest kjente skalder. Navnet sitt har han antagelig fra Odins to ravner, som fløy omkring i verden og fortalte om det de så. Han er sannsynligvis dikteren bak "Haraldskvædi", men andre kan ogsså ha deltatt i det. Kvadet er med i Heimskringla.

Tjodolv fra Kvine

Mar 2, 2022

Tjodolv fra Kvine var en av Harald Hårfagre sine mest kjente skalder. Han diktet "Yngilngatal", som er et bemerkelsesverdig dikt. Snorre har det med i Heimskringla. Diktet handler om 30 av kong Ragnvals forfedre, og hvor og hvordan de døde. Det danner derfor utgangspunkt for å fortelle hvordan ynglingene levde. Diktet bygger opp under kongens gudestatus, og skal vise til at han stammer fra gudene. Tjodolv er også kjent for sitt "Haustlong", et skjoldedikt.

Egil Skallagrimsson

Mar 2, 2022

Egil Skallagrimsson er en av Islands store skalder. Han var erkefiende til Eirik Blodøks fordi han hadde drept en av Eiriks sønner. Eirik ønsket hevn, men Egil fikk nåde av kongen fordi han diktet han et hyllingsdikt. Han har også skrevet det mest kjente skaldediktete av alle, "Sonatorrek". Det ble til da han sørget over sønnen sin. Dette, som kalles Egils hovedverk, gir uttrykk for sterke, personlige følelser lang mer enn det som til da var vanlig i skaldediktning.