Latin Amerika

By GretaHelland
  • Period: 150 BCE to 900

    Maya-riket

    Imperium i Mexico området.
    -Storhetstid mellom 600-900 e.Kr,
    -Kjent for: arkitektur, matematikk og astronomi og utviklet felles mytologi og kultur. Organiserte etter hver samfunnet hierarkisk, uavhengige bystater.
    -Teori på rikets fall: matmangel, sykdomsutbrudd og jordskjelv til internt opprør og ekstern invasjon.
    -Falt før europeerne kom, kom bare til ruinene
  • Period: 600 to 1521

    Aztekerimperiet

    • Dominerte Mexico 14-15 århundre. Etablert av mange folkegrupper, kjent for blodig menneskeofringsritualer. Stor grad av selvstyre i bystatene, som betalte skatter til den sentrale lederen.
    - Kjent for: avanserte kommunikasjonssystemer, handelsøkonomi med eget pengesystem, utdanningsinstitusjoner og avansert kulturliv.
  • Period: 1400 to 1500

    Inkariket

    -Inkariket største sivilisasjonen, hele vestkysten, andesfjellene. hadde økonomisk system basert på handel og skatteinnkreving. voldelig erobring, overtalelse, bestikkelser og inngifte.
    -Europeerne fikk motstand, men fikk fotfeste – lettere å underkaste folk som allerede betaler skatt, blir kontrollert og admin. systemer som kunne overtas. Den koloniale strukturen sammenfaller i stor grad med maktstrukturen i det førkoloniale Latin-Amerika.
  • 1492

    Columbus kom til LA 1492/93

    • Columbus kom til de karibiske øyene. Lagte liten koloni, dro tilbake til Europa for å hente menn og forsyninger.
    • Historisk vendepunkt, europeisk ekspansjon. Da hadde det vore 3 store imperier før: spanjolene tok over Azteker riket kort tid etter de ankom dagens Mexico. Spanjolene hadde teknologisk forsprang med meir avansert våpen for eksempel. Våpen med krutt. Meir organisert hær, azteker-riket eit imperiet som hadde erobra fleire områder. Spanjolene fekk nabo sivilisasjoner mot atekerne
  • 1493

    1493: Koloniserte halvøya Hispañola

    • Hispañola dagens Haiti og Den dominikanske republikk
    • Utgangspunktet ville Columbus etablere handelsrelasjoner, og ønsket å ansette folkegruppene som lønnsarbeidere. Spanske dronning andre planar, ikke lett med handel etter metaller som gull for de var ikke tilgjengelige, men måtte utvinnes.
    • løsning ble å etablere kolonier og tvinge lokalbefolkningen til å arbeide for seg. -Etablering av "encomienda" systemet. etter hvert hjørnesten i koloniherredømmet.
  • 1500

    1500: Portugisitsk representant kom til Brasil

    • etablerte ikke samme systemer for fomynderskap og utbytting. Også mindre brutale (hevet i ettertid)
    • Tuppene ble forsøkt underkastet etter Brasiltreet ble oppdaget og det trengtes arbeidskraft for å sikre eksportinntekter fra det.
    • Behovet for kolonisering vokste ettersom man oppdaget potensialet for å dyrke sukkerrør. Sukkerplantasjer krever mye arbeidskraft og plantasjeeigerane forsøkte å gjøre tuppene til slaver - delvis hell med det.
  • 1500

    Spanske koloniene

    -De spanske koloniene delt inn i visekongedømmer: Nueva España, Peru, Nueva Granada og La Plata
    -Gull, sølv, gruvedrift i de spanske koloniene. Også interessert å selge andre ressurser.
    -Fazendas i Brasil, Latifundias/ haciendas i de spanske koloniene. Store jordeiendommer ble gitt i belønning for militær tjeneste.Urfolk og småbønder/leilendinger
    var bundet til jordeier.
    -utvikling påvirka av:politiske forhold i europa, kolonistene og kongehus, født i spania eller amerika
  • 1519

    1519: Hernán Cortés til Aztekerimperiet

    -Azteker-riket eit imperiet som hadde erobra fleire områder under seg ut frå 1400-talet, klarte europeerne å legge under seg med teknologisk forsprang.
    -Spanjolene fekk også blant anna nabo sivilisasjoner på si side mot atekerne som også var med å hjalp. 
    -Cortez fikk kontroll over aztekerne i 1521
  • 1542

    1542: lovendring

    -forkaste system mellom encomendros og urfolk . etter prester i Spania sitt ønske?
    -Forbød erobrerne å krever arbeid enkelt -> førte til kreving frå landsbygder.

  • 1600: store endringer

    -P og S svekka av økonomiske problemer og konkurranse. LA viktig brikke i europeiske stormaktspillet.
    -erobring av britene på Karibia
    -fransk bourbon (1700-talet) etter arvefølgkrigen: økonomiske og politiske reformer. nye visekongedømmer
    -styrke koloniale økonomien - handle med andre kolonier.
    -kolonimilister - utfordret senere regulære militære, viktig uavhengigkrig. opphav til militær styrker utenfor myndigheter kontroll til moderne tid
    -ytterlig krig mellom peninsulares og kreoler.
  • Period: to

    Folkemord og slavehandel

    -Mellom 80 og 90% av befolkningen i LA døde i løpet
    av 100-150 år med kolonisering: Sykdommer (vasskopper), Slaveri, Krigshandlinger
    -Slaveimport fra Afrika: 5-7 millioner fra ca 1600 til
    midten av 1800-tallet. Trikanthandleen, fleste kom til Brasil
    -Encomiendas/fazenda hindra utvikling, medførte til at opprinnelig handel blei ulovleg smugleaktivitet.
    -utdelte jord til tilflyttere
    -reformer: handel mellom kolonia - økonomisk vekst
    -indre konflikter mellom klasser
  • Period: to

    Frigjøring i Spansk LA

    -europa prega av napoleonskrig, Po og Spa involvert. masse krigsgjeld, kreoler (hvite født i LA) opprør
    • Simón Bolívar. 1. nederlag Ferdinand, 2. seier
    • Unntak: Cuba/Puerto Rico
    To faktorer ga støt for ny kamp: endring ideologi og retorikk – mestiser, urfolk og mørkhudet mobilisert på kreolenes side mot peninsulares. Europa – gjenoppretta den liberale konstitusjon i Spania 1812, tidligere royalister imot kongen, men fryktet også tilsvarende liberale ideer skulle på innflytelse i Latin-Amerika.

  • Frigjøring av Brasil

    -Brasil fikk kongelig portugisisk styre etter kongefamilien rømte til Rio de Janeiro
    -Prins Joao sidestilte Brasil og Portugal 1815. Kreolske eliten i Rio etablerte «Det brasilianske partiet», fikk støtte fra prins Pedro, erklærte Brasil for selvstendig i 1823.
    -Fokuset på konsolidering av stater. Kamp om makt,
    ideologisk konflikt mellom konservative og liberale. Kriger mellom land i Latin-Amerika.
    -Politisk kaos og svake statsapparater var i noen land grobunn for menn med nasjonale visjoner
  • Period: to

    Uro i LA

    -Fokuset på konsolidering av stater. Kamp om makt,
    ideologisk konflikt mellom konservative og liberale. Kriger mellom land i Latin-Amerika.
    -Politisk kaos og svake statsapparater var i noen land grobunn for sterke menn med nasjonale visjoner
    -Modernisering og tettere integrasjon i verdensøkonomi skapte store sosiale endringer: middelklasse, handelsstand, utenlandsk innflytelse vokste, politikken ble utfordra.
    -skjeiv jordfordeling
    -politiske system patron-klinet-forhold
  • Period: to

    Eksportboom og fåmannsvelde

    -Økonomisk vekst av industrielle revolusjonen - råvareprodusent. eksportbasert økonomisk strategi.
    -Jordeierne til gode, verdien på jorda økte. Press på felleseide jord til urbefolkning, stor migrasjon til byene, arbeidere i eksportjordbruk.
    -politiske endringer – etablering av formelle konstitusjonelle styrer, svært begrenset demokrati og borgerrettigheter ført gjaldt menn av kreolske elite
    -nye politiske impulser (kommunisme, anarkisme og sosialisme) mobiliserte fattige til å stille krav.

  • Importsubstitusjon

    Strategi: oppbygging av nasjonal industri gjennom tollbeskyttelse og utbygging av infrastruktur, valutakurser.
    Rask økonomisk vekst
    Problemer: fra oppbygging under beskyttelse til eksport på verdensmarkedet. Sammensmelting av offentlig og privat sektor derfor lite hensyn til konsumenter og samfunnsmessig effektivitet – en av årsak til gjeldskrise som ramma LA på 1980-tallet

  • LA etter ww2

    -økonomisk depresjon -> etterspørsel av råvarer, LA kunne ikke betale for import av industri -> oppgangstider for latinamerikansk industri
    -demokratisering -> varte ikkje lenge i de fleste land, reformer og opprør førte til militære regimer
    -innført importsubstitusjon
  • Period: to

    Politiske omveltinger

    1960-tallet til 1980-tallet: Militærdiktaturer
    • 1980-90-tallet: Demokrati og nyliberalisme
    • 2000-tallet: venstredreining
    • Fra ca 2015: pendelen tilbake, konservativt
  • Period: to

    Nyliberalisme

    -Gjeldskrise utløsende årsak til nyliberalisme, nyliberalismen nøkkelrolle i å finne løsning på de globale gjeldsproblemene
    - Strukturtilpasning: private aktører skulle drive utviklingen, statens rolle skulle være å legge til rette for markedskreftene.
    - På 1990-tallet ble misnøyen på nyliberalismen konsekvenser (svak vekst kombinert med periodevise internasjonale finansielle kriser med store lokale konsekvenser) så sterk at krefter som hadde opponeert mot politikken begynte å samle støtte.
  • Period: to

    Negativ med nyliberalisme

    -svak vekst, internasjonale finansielle kriser, økte sosiale forskjeller -> opphav til forskjellige former utviklingsorientert nasjonalisme
    -mye fattigdom. Nå: antall fattige redusert, men fortsatt mye. Misforhold mellom BNP og fattigdom= sosial og økonomis ulikhet. arv fra kolonitida
  • Period: to

    2004-07: Vekstperiode

    økonomisk vekst: råvareprisene på olje, gass, kobber + metaller, inflasjon under kontroll for de fleste, aktiv statlig økonomisk politikk -> mer statlige inntekter, gjeldsbyrde kraftig redusert.