-
Før revolusjonen
Fra 1787 til 5. mai 1789: Dette kalles den førrevolusjonære fasen. I denne perioden pågjekk strid mellom kongen og adelen fordi kongen ønsket å innføre skatteøkningar. Adelen krevde at generalstendane, ein forsamling med representanter frå kongen, adelen og andre borgere (tredjestanden), skulle innkalles for å drøfte dette.
Åpningen av generalstendene i Versailles 5. mai 1789 markerte dermed slutten på førrevolusjonen. -
Period: to
Franske revolusjon
-
Masseopprør
Dette året brøt det ut masseopprør i Paris og fengselet Bastillen ble stormet. Dei hindra kongen i å oppløyse den nye nasjonalforsamlingen. Fra da av var i praksis eneveldetavskaffa. 26. august 1789 vedtok nasjonalforsamlingen menneskerettighetserklæringen. Dette blei også nasjonaldagen i Frankriker -
Monarki
Eit par år seinare, 3. september 1791 vedtok den ein ny grunnlov som utmynta spillereglane for eit konstitusjonelt (altso begrenset) monarki. -
Period: to
Eit nytt nasjonalkonvent blei valgt
September 1792–sommeren 1794: Et nytt nasjonalkonventble valgt etter at kongen var blitt fengslet. Dette avskaffet kongemakten og erklærte den første franske republikk. Kong Ludvig XVI ble henrettet 21. januar 1793. -
Krig mot Østerrike
- april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike, og 10. august blei kong Ludvig XVI fengslet, anklaget for høyforræderi.
-
Ein ny demokratisk grunnlov vedtatt
Før grunnlova trådte i kraft blei eit revolusjonært unntaksstyre innført. Dette blei gjennomført med stor hensynsløysheit. Voldleg periode Frankrike var i krig med Østerrike, Preussen, Storbritannia, Spania, Portugal og Nederland (revolusjonskrigene), samtidig som det brøyt ut borgerkrig sør og, i langt meir alvorleg grad, vest i landet. Det var store motsetningar mellom dei ulike revolusjonære grupperingene, og revolusjonslederne Georges J Danton og Maximilien Robespierre ble begge henrettet. -
Period: to
Ein ny forfatning
Ein ny forfatning med begrensa stemmerett blei vedtatt i 1795. Den militære ekspansjonen og det sivile styre minkande støtte i folke gjorde at det militære fekk stadig større innflytelse. I 1799 tok general Napoleon Bonaparte makta etter eit militærkupp og innførte den såkalte konsulatforfatninga, der han sjølv blei ståande med eineveldeg makt.