-
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
26.august 1789 ble Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt. De nye menneskerettighetene bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. -
Ny grunnlov
I september 1791 vedtok endelig nasjonalforsamlingen i Frankrike en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. -
Revolusjonens blodige fase
I april 1792 ble det vedtatt en krigserklæring mot Østerrike og Preussen og å opprette en nasjonalgarde på 20 000 mann som skulle forsvare Paris. De neste par årene var (1792-94) var revolusjonens blodigste fase. -
Allmenn verneplikt
Da kongen og dronningen ble henrettet i 1793, kom dette som en sjokkbølge gjennom Europa. Preussen og Østerrike startet raskt en militær offensiv og truet med full invasjon av Frankrike. Revolusjonen var i ferd med å ende i totalt kaos. For å få kontroll over situasjonen vedtok nasjonalkonventet å innføre allmenn verneplikt (18-25) samme året. Behovet for nye soldater var enormt. -
Period: to
Direktoriet
Etter Robespierres fall vedtok nasjonalkonventet en ny grunnlov. Revolusjonstrettheten var veldig sterk og de fleste ville gå tilbake til en moderat republikk. Statsapparatet skulle nå bestå av en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med fem personer altså direktoriet. Den nye grunnloven fungerte i perioden 1795 til 1799. I praksis var det direktoriet som ledet landet, men styret var preget av handlingslammelse og korrupsjon. Den økende misnøyen slo kraftig ut i 1799. -
Napoleon blir keiser
I 1804 erklærer Napoleon seg som keiser og var dermed i realiteten diktator. Før dette hadde han bemerket seg som en svært dyktig offiser. Tilbake i 1973 hadde han klart å slå ned et britiskstøttet rojalistisk opprør mot revolusjonen i Toulon i Sør-Frankrike. Og i 1797 hadde han ledet franske styrker til seier mot Østerrike. -
Spaniasituasjonen
I 1808 gikk franske soldater inn i Spania, en tidligere alliert til Frankrike i krigen mot britene. Der møtte de en overraskende sterk motstand. Spanske styrker og en effektiv geriljabevegelse mobiliserte til nasjonal kamp mot den franske invasjonshæren. I stedet for en rask militær seier ble franskmennene sittende i en hengemyr. -
Napoleons nederlag mot Russland
Situasjonen i Spania og den britiske blokaden økte presset på Frankrike. Da den russiske tsaren ved navn Aleksander nektet å være lojal mot kontinentalsystemet, bestemte Napoleon seg for å invadere Russland. I april 1812 gikk hele 60 000 soldater fra det franske imperiet til angrep. I begynnelsen møtte de lite motstand fordi russerne trakk seg tilbake og brente ned hus og avlinger. Etterhvert ble tilgangen på mat og ly for dårlig for troppene og da høsten inntok måtte Napoleon starte retrett. -
Period: to
Slaget ved Waterloo
I mars 1814 måtte keiseren Napoleon gå av. Napoleon ble forvist til øya Elba i Middelhavet. Der fikk han en behagelig villa og kunne beholde uniformene og deler av hoffet sitt. Napoleon gjorde likevel et siste sensasjonelt comeback. Etter knapt et år i paradis flyktet han med bevæpnede menn fra Elba til Sør-Frankrike. Han marsjerte deretter til Paris, mens stadig flere soldater sluttet seg til han. I slaget ved Waterloo i juni 1815 knuste de allierte for siste gang Napoleons hær.
