Den franske revolusjonen

Ny forsamling utroper seg selv

Jun 17, 1789

Ludvig 16. har innkalt til stenderforsamling, der representanter fra de tre stendene, geistlige, adelige og borgere, møtes. De tre krangler om stemmeretten, som tredjestanden mener bør være «per hode». Den ender med å utrope seg selv til nasjonalforsamling.

Ballhuseden avlegges

Jun 20, 1789

Kongen stenger den opprørske tredjestanden ute fra stender­forsamlingen. I raseri marsjerer standens representanter til et ballhus (en hall bygd for ballspill) i Versailles, der de sverger å utforme en ny forfatning.

Frankrike får en ny regjering

Jun 27, 1789

Knappe 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De er enige i krav som opphevelse av sensur og et skattesystem der borgere betaler etter formue. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen.

Stormen på Bastillen

Jul 14, 1789

Kongen angrer på at han støttet tredjestanden, og samler 20 000 soldater rundt Paris for å slå ned på enhver som hyller den nye regjeringen. I raseri stormer pariserne Bastillen, og også på landet griper folk til våpen.

Kvinnenes marsj til Versailles

Oct 5, 1789

Kvinner fra Paris marsjerer mot Versailles med krav om brød. Her stormer de slottet og tvinger kongefamilien med til hovedstaden, der de blir satt i husarrest. Knappe to år senere forsøker familien å flykte, men blir tatt til fange.

Stormen på Tuileriene

Aug 10, 1792

Borgere og soldater stormer slottet Tuileriene, der kongefamilien sitter i arrest. De kongelige søker beskyttelse hos Nasjonalforsamlingen, som flytter dem til fengselet Le Temple.

Kongen blir halshogd

Jan 21, 1793

Etter en kort prosess erklæres Ludvig 16. skyldig i å hjelpe Frankrikes fiender. Kongen ender i giljotinen, og 16. oktober samme år følger dronning Marie-Antoinette sin mann i døden. Sønnen Ludvig dør i fengselet, og datteren Marie blir utvekslet mot østerrikske fanger.

Skrekkveldet ender i blodbad

1794

Politikeren Maximilien de Robespierre overtar styringen. Robespierre ser fiender overalt, og titusener ender i giljotinen. Da blodbadet blir for mye for Robespierres støttespillere, ender den paranoide diktatoren selv i dødsmaskinen.