Den franske revolusjonen

  • Period: to

    Den franske revolusjonen

    Den franske revolusjon var en periode med store sosiale og politiske omveltningene i Frankrike i perioden 1789–1799.
  • Ny forsamling utroper seg selv

    Ludvig 16. har innkalt til stenderforsamling, der representanter fra de tre stendene, geistlige, adelige og borgere, møtes. De tre krangler om stemmeretten, som tredjestanden mener bør være «per hode». Den ender med å utrope seg selv til nasjonalforsamling.
  • Ballhuseden avlegges

    Kongen stenger den opprørske tredjestanden ute fra stender­forsamlingen. I raseri marsjerer standens representanter til et ballhus (en hall bygd for ballspill) i Versailles, der de sverger å utforme en ny forfatning.
  • Frankrike får en ny regjering

    Knappe 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De er enige i krav som opphevelse av sensur og et skattesystem der borgere betaler etter formue. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen.
  • Stormingen av Bastillen

    Bastillen var en festning i Paris som ble brukt som fengsel på 1600- og 1700-tallet. Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære pariserne krevde å få utlevert Bastillens våpenlager. Den fåtallige besetningen som beskyttet festningen kapitulerte etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen.
  • Kvinnenes marsj til Versailles

    Kvinner fra Paris marsjerer mot Versailles med krav om brød. Her stormer de slottet og tvinger kongefamilien med til hovedstaden, der de blir satt i husarrest. Knappe to år senere forsøker familien å flykte, men blir tatt til fange.
  • Stormen på Tuileriene

    Borgere og soldater stormer slottet Tuileriene, der kongefamilien sitter i arrest. De kongelige søker beskyttelse hos Nasjonalforsamlingen, som flytter dem til fengselet Le Temple.
  • Kongen blir halshogd

    Etter en kort prosess erklæres Ludvig 16. skyldig i å hjelpe Frankrikes fiender. Kongen ender i giljotinen, og 16. oktober samme år følger dronning Marie-Antoinette sin mann i døden. Sønnen Ludvig dør i fengselet, og datteren Marie blir utvekslet mot østerrikske fanger.
  • Period: to

    Skrekkveldet ender i blodbad

    Politikeren Maximilien de Robespierre overtar styringen. Robespierre ser fiender overalt, og titusener ender i giljotinen. Da blodbadet blir for mye for Robespierres støttespillere, ender den paranoide diktatoren selv i dødsmaskinen.