-
Frankrike før revolusjonen
Frankrike var eit enevelde som bestod av tre stender: dei geistlige, dei adelige og resten. Dei som tilhøyrte like stender hadde dei same rettane og pliktene. Første- og andrestanden var priviligerte. Tredjestanden måtte betale skatt og avgifter, i tillegg til å stille som soldatar. -
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Frankrike støtta amerikanarane under den amerikanske uavhengighetskrigen. Krigen varte fra 1775 - 1783. Då krigen var ferdig satt Frankrike igjen med ein øydelagt økonomi. -
Stenderforsamlinga
Kongen ville uke skattene og begynne å skattlegge adelen. Adelen og dei geistlige betalte ikkje skatt og var ikkje interessert i å starte med det. På same tid var det uår i Frankrike. Det gjorde at bøndene ikkje fekk inn nok korn, og det blei brødmangel i byane. Tredjestanden hadde eit krav om at dei skulle få stille med like mange som første- og andrestanden. Det fekk dei lov til. -
Nasjonalforsamlinga
I 1789 oppretta tredjestanden i lag med nokre liberale adelsmenn og prestar ei nasjonalforsamling. Det gjorde at revolusjonen braut ut. -
Kvinnemarsjen
På grunn av matmangel, marsjerte kvinner som tilhørte tredjestanden til Versailles for å kreve at kongen skulle opne matlagra sine. -
Storminga av Bastillen
Ludvig den 16. henta mange soldatar til Paris.Det gjorde at eit rykte om at han hadde tenkt å opplyse nasjonalforsamlinga blei sett ut. Dette likte ikkje tredjestanden, og, blant anna, så storma dei Bastillen. Bastillen sitt fall er blitt eit symbol på sigeren over eineveldet. -
Revolusjon i distrikta
Fleire bønder rundt om i Frankrike gjekk til angrep på godseigarane sine og privilegia deira. For å prøve å roe dei ned, vedtok nasjonalforsamlinga "lova om føydalavgiftene". Det gjorde at adelen mista dei gamle rettane sine. -
Grunnlova
Grunnlova blir til.
Via den får bøndene eigedomsrett og handelsborgarane fekk økonomisk friheit.