Stromingen av bastillen

Den franske revolusjon

By jennytol

  • Konsekvenser av frigjøringskrigene

    De store kostnadene ved å støtte den amerikanske frigjøringskrigen gjorde at Frankrike kom i økonomiske krise.

  • Stenderforsamlingen

    På grunn av den økonomiske krisen bestemmer Ludvig 16. derfor å skattlegge presteskapet og adelen (1. og 2. standen) som vanligvis ikke betalte skatt. De protesterte og dermed samlet de alle stendene til en forsamling for å godkjenne nye skatter. Dette hadde ikke skjedd på 175 år.

  • Nasjonalforsamlingen

    I og med at hver stand hadde 1 stemme hadde tredjestanden (98% av befolkningen) aldri en sjanse mot adelen. Borgerskapet ville ha friere retningslinjer uten at de trengte å betale så mye som de gjorde, mens 1. og 2. standen ville ikke betale skatt. Misnøyen tredjestanden hadde med adelen ble så ille at de til slutt lagde en egen forsamling, nasjonalforsamlingen.

  • Utarbeidelse av en ny grunnlov

    Når nasjonalforsamlingen ble dannet gjorde dette at kongen ble usikker på sin plass og følte at maktsystemet var truet. Han stengte lokalet der nasjonalforsamlingen møttes og dermed i en tennishall. der erklærte de at de skulle utarbeide en ny grunnlov og kongen måtte bruke militærmakt for å fjerne dem. Dermed visste ikke kongen hva han skulle gjøre og befalte at adelen skulle slutte seg til nasjonalforsamlingen, men samtidig samlet han tropper utenfor Paris.

  • Stormingen av Bastillen

    Ryktene begynte å gå om at kongen ville bruke militærmakt mot nasjonalforsamlingen og da begynte folk å plyndre våpenlagre og våpenbutikker. Den 14. juli ble Bastillen stormet av en stor folkemasse. Bastillen var selve symbolet på enevelde og undertrykkelse i og med at kongen kastet politiske motstandere i dette fengselet. I stormingen drepte de også kommandanten.

  • Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter

    På et møte med nasjonalforsamlingen i august fraskrev adelen og geistlige seg alle særrettigheter og privilegier. Føydalssamfunnet falt og en ny erklæring ble utarbeidet. Slagordet var frihet, likhet og brorskap og ble en stor del av erklæringen. Mennesker var født like , og alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Prinsippet om folkesuverenitet ble slått fast, og tros-, tale- og trykkefrihet kunne ikke straffes uten dom. Ludvig 16. ville ikke skrive under.

  • Grunnloven av 1791

    Nasjonalforsamlingen satte i gang arbeidet med en ny grunnlov. Der vedtok de er ny kirkeordning, der alt av kirkens eie ble nå staten sitt og prestene ble embetsmenn. Den avskaffet også enevelde og innførte konstitusjonelt monarki. Alle skulle betale skatt, og de som betalte skatt over en viss grense, fikk stemmerett i nasjonalforsamlingen. Flertallet av menn og kvinner fikk ikke stemmerett.
  • Period: to

    Robespierre

    Jakobineren Robespierre var en advokat og sto i spissen for revolusjonen. Han ble etter hvert sittende med makten. Da ble revolusjonskalenderen tatt i bruk (10 timer i døgnet og 10 dager i uka, avskaffet søndag, 12 måneder i året, i tillegg ble år 1792 satt til år 1). Katolisismen ble bannlyst 1793-1801 og man skulle heller følge Fornuftens kult som var en ateistisk/deistisk religion.
    Robespierre hadde også et terrorvelde fra sommeren 1793-1794 der 40000 ble henrettet.
  • Period: to

    Krig mot Østerrike.

    1. april erklærte Frankrike krig mot Østerrike fordi de var redde for at Østerrike skulle invadere dem. Krigen gikk først dårlig, fiendtlige tropper strømmet inn over grensene og truet Paris. mange mente at kongen sto i ledtog med Frankrikes fiender. Jakobinerne arresterte til slutt kongen på sommeren og avskaffet nasjonalforsamlingen. 21. september ble monarkiet avskaffet, da ble det innført republikk og et nasjonalkonvent, som ble valgt av folket, skulle styre.

  • Ludvig 16. henrettet

    Kongen ble misfornøyd med utviklingen og prøvde å flykte til utlandet. Dermed økte mistanken om at han ville skaffe hjelp fra eneveldige herskere. 21 januar 1793 ble kongen henrettet etter å ha blitt dømt for høyforræderi. Seinere på året møtte dronning Marie Antoinette samme skjebne.
  • Period: to

    Napoleon

    Napoleon Bonaparte gjennomførte et statskupp i 1799 der han utpekte tre konsuler til å lede staten for han. Napoleonskrigene 1803. Napoleon kronet seg selv keiser i 1804 og han erobret mesteparten av Europa og gjorde slektninger til konger i disse landene. Lovboken Code Napoleon (1804) ga eiendomsrett, religionsfrihet. Gikk dårlig 1812 og han flyktet. Han kom tilbake, Waterloo 1815 og tapte.