Standard norge stortinget

Demokratiseringsprosessen i Norge

  • Befolkningsvekst

    Befolkningsvekst
    Befolkningen fordoblet seg i Norge fra 1801-1875. Barnedødeligheten sank, bedre kosthold, mer effektivt jordbruk, større kunnskaper om helse. Poteten var avgjørende i kostholdet. Inneholdt C-vitaminer. De spiste også mer sild-proteiner, A vitaminer, viktige fettsyrer. Kombinasjonen av de nye matkildene pluss bedre hygiene gav en høyere levealder. Ble for mange folk på landet. På Østlandet mange nye gårder, på vestlandet deles gårdene opp. Fortsatt trangt om plassen, mange flyttet nordover.
  • Ekspansjon i fiske og fiskeeksport

    Ekspansjon i fiske og fiskeeksport
    Fiskebønder var normalt. Eksport av fisk økte. Torsk og sild var vanligst. De brukte garn istedenfor snøre. 90 000 fiskere i 1865. mange forskjellige stillinger, dette økte befolkningen i kystbyene.Tørrfisk, klippfisk og sild var populær eksportvare. Når silden sviktet gikk det i laks og makrell. Tran av torskelever ble også populær eksportvare i tillegg til fiskehermetikk. Forespørselen sank etterhvert-krise i næringen. Bedre teknologi førte til mer og billigere fangst. Utviklingen fortsatte
  • Ekspansjon og omstilling i skipsfarten

    Ekspansjon og omstilling i skipsfarten
    Norge ble en ledende skipsfartsnasjon. Viktigste grunnen var trelastnæringen, sammen med fisk og naturis. Norge fraktet gods ikke bare fra og til Norge, men også mellom andre land som Storbrittania. I 1880 gikk handelen tilbake, mye på grunn av konkurranse fra dampskip. Det var ofte de større firmaene i byen som hadde nok kapital til å gå fra seilbåt til dampbåt.
  • Trelastnæringen i vekst

    Trelastnæringen i vekst
  • Den første industrien

    Den første industrien
    Gikk fra gruvedrift, jernverk, sagbruk, møllebruk og skipsbygging til fabrikker og annen industri. Brukte naturkreftene som drivkraft, eks vannkraft. I begynnelsen kom briter, men etterhvert tok nordmenn over. Kom også verksteder. Kvinner var høyt representert i tekstilindustrien. De fikk litt fritid etter jobben. Det var altså bedre å jobbe i industrien enn å være tjenestepike. Flere fabrikker lagde også flere arbeidsplasser. Bønder måtte tilpasse seg byen. Barnearbeid ble også utbredt.
  • Bedre kommunikasjonsmidler

    Bedre kommunikasjonsmidler
    Kommunikasjonen ble mye bedre fra 1840 årene. I 1854 kom den første jernbanen, Kristiania- Eidsvoll. Flere jernbaner kom etterhvert. I tillegg ble fyrvesenet til for å hjelpe båter, i tillegg kom postvesenet. Mot slutten av århundret kom den første telefonlinjen.
  • Urbanisering og utvandring

    Urbanisering og utvandring
    Folk flyttet fra landet til byene grunnet for lite jobb. De ble industriarbeidere eller servicearbeidere. Mer moderne stillinger. Fiske og skipsfart var en annen viktig næring. Fra 1801-1875 økte det med 10%-25% i byene og fra 25-35% til 1900. Befolkningen økte fra 9000- 230 000 i 1900 i Kristiania. Økonomisk liberalisme. Handel kunne foregå overalt. Amerika viktig for å avverge mye fattigdom. Kvekerne reiste først. Fikk 640 mål jord gratis. Ville ha flere statsborgere.Eventyrlyst. Opp og nedtur
  • Det store hamskiftet

    Det store hamskiftet
    Skildrer de økonomiske, sosiale og kulturelle endringene i bondesamfunnet. Fra jordbruk til pengehushold. Inntekt ved siden av jordbruket. Pengeøkonomi ble kjent. Stadig flere reiste til Amerika. Global handel ble sterkere. Å produsere korn i Norge ble da ikke like lønnsomt. Effektivisering av jordbruket. Fedrift ble større nå. Tilpasste nå lover for å gjøre jordruk lettere. Landbruksskoler ble det nye. Graden av hamskiftet varierte fra plass til plass, noen fortsatte som gamle dager
  • Det industrielle gjennombruddet

    Det industrielle gjennombruddet
    Fossekraft og andre naturlige kilder med mye energi ble sentralt til energikrevende industrier. De kunne nå omsette kraften fra naturlige kilder til elektrisitet. Dette førte til at fabrikkene måtte legges nære f.eks fosser. Rundt fabrikkene vokste det videre frem byer. Mye penger ble nå spyttet inn i industrien. Utenlandske selskaper kom nå inn i bildet
  • Konsesjonsloven

    Konsesjonsloven
    Utenlandsk innblanding førte til store diskusjoner. Den nasjonale råderetten over naturressursene ble et sentralt tema. stortinget vedtok en konsesjonslov i 1909. Utenlandske firmaer måtte ha konsesjon av norske myndigheter til til å kjøpe opp naturressurser. Skog ble fredet fra utlendinger. Norske borgere måtte brukes som arbeidere, og de måtte bygge arbeiderboliger. Hjemfallsrett er også sentralt. Utviklingen fortsatte til tross for loven. Norge ble en moderne industrinasjon.